Den salige Andreas Caccioli av Spello (1194-1254)

Minnedag: 3. juni

Den salige Andreas Caccioli av Spello (1194-1254)

Den salige Andreas Caccioli (it: Andrea) ble født den 30. november 1194 i Spello nær Assisi i regionen Umbria i Midt-Italia. Han kom fra en fornem og velstående familie og ble oppkalt etter apostelen Andreas, som har festdag på hans fødselsdag. I 1216 ble han viet til sekularprest av biskopen av Spoleto, og han arbeidet i dette bispedømmet. Da han var rundt 29 år, døde hans mor og søster. Da han dermed var fri for familieforpliktelser, ga han bort hele sin formue til Kirken og de fattige, trakk seg fra sin stilling og sluttet seg til den unge fransiskanerordenen (Ordo Fratrum Minorum – OFM). Han ble ikledd drakten av den hellige Frans av Assisi selv og ble en av hans første 72 følgesvenner. I ordenen ble han kalt Andreas av Spello. Han tilbrakte novisiatet i Santa Maria degli Angeli i Assisi.

Han hadde privilegiet å være til stede ved Frans' dødsleie den 3. oktober 1226 og mottok hans velsignelse. Andreas tjenestegjorde fra 1233 en tid i Spania, deretter vendte han i 1235 tilbake til Italia, hvor han ble misjonær i Lombardia. Senere ble han involvert i Zelanti eller Spiritualene, som insisterte på en svært streng tolkning av Frans' regel, og han øvet aktiv motstand mot nyvinninger som ble innført blant fransiskanerne av broder Elias. For dette kom han på kant med de kirkelige myndighetene, ble utsatt for forfølgelse og ble fengslet ved minst to anledninger.

Da han fikk ansvaret for klarissene i Spello, sørget han for å gi dem en ny abbedisse – den hellige Klaras tante, den salige Pacifica Guelfoccio. Hun gjorde klosteret til et av de mest åndelige og effektive kommunitetene i ordenen. Han døde den 3. juni 1254 i Spello, hvor han hadde grunnlagt et fransiskanerkloster. Han ble gravlagt i klarisseklosteret, og der er hans relikvier fortsatt. Han ble saligkåret den 25. juli 1738 ved at hans kult ble stadfestet av pave Klemens XII (1730-40). Hans minnedag er dødsdagen 3. juni, men 9. juni nevnes også.

Longfellows populære dikt «The Vision» handler om Andreas av Spello. Det skildrer hvordan han ba i sin celle da han fikk en visjon av Kristus. Men den iherdige lyden av kapellets klokke brøt inn i hans ekstase. Munken var i et dilemma: Skulle han lystre regelen og gå glipp av visjonen eller bli hos visjonen og være ulydig mot regelen? Han lystret klokken. Da han vendte tilbake, var visjonen fortsatt der. I følge den tidlige biografien som er bevart i Spello, heter det: Jesus dixit: «Bene fecisti, Andreas: et si aliter fecisses hic me non invenisses» – Jesus sa: «Du gjorde vel, Andreas; og dersom du hadde gjort annerledes, ville du ikke ha funnet meg her». I Longfellows versjon, som tar seg visse dikteriske friheter i forhold til historien, blir dette til: «Hadde du blitt, måtte jeg ha dratt».

av Webmaster publisert 23.04.2006, sist endret 28.11.2015 - 02:53