Den hellige Barruc av Glamorgan (500-t)

Den hellige Barruc (Barry, Baruc, Barnic, Barrog, Barroq, Barrwg, Barnoc, Barnoch, Barnock) var en eremitt i Wales på 500-tallet. Han skal ha vært en disippel av den hellige Cadoc av Llancarfan (Catwg) (497-580) og slo seg ned på den øya utenfor kysten av South Glamorgan helt sør i Wales som nå heter Barry (Barruc eller Barnoch) Island etter ham.

Den engelske historikeren Dom Serenus de Cressy OSB (ca 1605-74) sier i sin Kirkehistorie for Bretagne (Rouen, 1668): «Baruck, en eremitt, hvis minne feires i silurenes provins og regionen Glamorgan. Han ligger gravlagt på øya Barry, som tok sitt navn fra ham», og han legger til: «I vårt martyrologium sies denne hellige eremitten Baruck å ha sprunget fra britenes noble blod og slått inn på et strengt eneboerliv, og på denne tiden (år 700) fortsatte til et evig liv». Cressys datoer er i likhet med dem hos Albert le Grand anslått svært tilfeldig. Barruc døde før Cadoc, som døde i 580.

Barruc nevnes i Vita Sancti Cadoci:

Det hendte at den salige Cadoc på en bestemt dag seilte sammen med to av sine disipler, nemlig Barruc og Gualehes (Gwalches), fra øya Echni, som nå kalles Holme [Flat Holm] [hvor de hadde vært på fasteretrett], til en annen øy ved navn Barry. Da de kom vel frem og gikk i land i havnen, spurte han de to disiplene etter sin Enchiridion (en håndbok); og de bekjente at de hadde glemt den igjen på øya Echni. Da Cadoc hørte dette, ga han dem straks ordre om å gå om bord på et skip og ro tilbake for å finne igjen hans codex, og blussende av raseri utbrøt han følgende fornærmelse: «Dra, og kom aldri tilbake!»

Da kastet ikke de to disiplene bort tiden, og på deres mesters ordre kom de seg raskt i båten og rodde ut til den før nevnte øya. Da de hadde funnet igjen håndboken, dro de tilbake, men da de hadde kommet halvveis, og ble sett midt på sjøen av Guds mann som satt på toppen av en ås på Barry, veltet båten uventet og de druknet. Barrucs legeme ble skyllet i land på stranden på Barry av tidevannet, og der ble han funnet og gravlagt på den øya som deretter har båret hans navn til denne dag. Men legemet til den andre, det vil si Gualehes, ble ført av sjøen til øya Echni og ble gravlagt der».

Historien slik den fortelles, er ikke til Cadocs fordel, men hans forbannelse er satt inn senere. Naturligvis ville han ha boken tilbake og ville ikke ønske noe ondt for de mennene som skulle bringe den tilbake for ham, men forfatteren av biografien, for å høyne sin helts anseelse slik han så det, fikk ham til å forhåndsdømme de stakkars disiplene til døden, slik at ulykken kunne synes som en oppfyllelse av hans ord.

Da de to disiplene druknet, forsvant Cadocs håndbok som de hadde i båten, i havet. Men da Cadoc samme dag bestilte sin middag, ble en laks brakt til ham, og da den ble åpnet, fant man at den hadde den tapte boken i magen, og den var i en uforandret tilstand.

Barry Island er en liten øy 2 ½ kilometer i omkrets, som ligger i en sandete bukt og er skilt fra fastlandet av en trang istme (landstripe), som er tørr ved lavvann. Den behandles som en del av sognet Barry midt imot, som sies å ha tatt sitt navn fra øya. I normannisk tid grunnla William de Barri Castle of Barry på øya, og fra ham nedstammet Giraldus de Barri, bedre kjent som Giraldus Cambrensis (Gerald av Wales) (d. ca 1220).

I Vita Sancti Cadoci, som ble skrevet tidlig på 1200-tallet, står det at øya sies å ha fått sitt navn fra den hellige Barruc. Navnet opptrer der som Barren. Iolo-manuskriptene krediterer den hellige Barrwg med å ha grunnlagt Barri og Penmark i Glamorganshire. Sognekirken i Barry er nå vigslet til den hellige Nikolas, og Penmark til den hellige Maria. Cum Barruc = Cenubia, i Dore-dalen i Herefordshire, nevnes flere ganger i The Book of Llandaff (Llan Dâv) fra 1100-tallet, og var trolig identisk med Lann Cerniu.

Barrucs fest i kalenderen i Cotton MS. Vesp. A. xiv, er den 27. september, og samme dag angis av Wilson i begge utgavene av hans Martyrologie (1608 og 1640), også av Nicolas Roscarrock, men i kalenderen foranstilt Allwydd Paradwys (29. november 1670), oppgir Browne Willis 26. september. Den irske abbeden Barri, som nevnes i den hellige Davids biografi som han som hadde ridd Davids favoritthest over sjøen fra Pembrokeshire til Irland, er den hellige Finbarr av Cork (Fionnbharr) (ca 560-ca 610). De har blitt feilaktig identifisert av noen forfattere.

Barrucs kapell, St Baruch’s Chapel, ble et berømt valfartsmål som nevnes av John Leland, som reiste rundt i England på 1540-tallet. Ruiner av dette kapellet fra 1400-tallet (bildet) er gravd frem fra sanden og kan fortsatt ses i Friars Road i Barry Island, som for lengst er landfast. En annen tradisjon hevder at han ble gravlagt i Fowey i Cornwall, noe som fortelles av William Worcestre (ca 1415-85). Det faktum at hans fest på begge disse stedene blir feiret på samme dag, den 27. september, tyder på at det er snakk om samme helgen, ikke to forskjellige. Baruc har gitt navn til en walisisk-språklig grunnskole i Barry ved navn Ysgol Gymraeg Sant Baruc.