Den hellige Besa av Egypt (400-t)

Den hellige Besa (Bêsa, Wissa) arkimandritten levde på 400-tallet i Egypt. Han ble munk i dobbeltklosteret Dair al-Abiad nær Atripe (Atrib) i Theben, senere kjent som Dayr Anba Shinudah eller «Det hvite kloster», under den store abbeden Shenute (Shenoute, Shenoud, Shenudi; lat: Sinuthius), som skal ha ledet klosteret i 83 år før han døde rundt år 450 eller muligens så sent som rundt 466. Han var da ifølge tradisjonen 118 år gammel. Besa tok over som abbed, og han skrev straks en biografi om Shenute.

På 400-tallet var klostervesenet i Egypt truet av opprørske munker og bondebefolkningen fikk ingen religiøs utdannelse. Men Besa bevarte arven av et harmonisk fellesliv blant både munker og nonner. Som abbed har han vært undervurdert og har kommet i skyggen av den store Shenute. Men når man studerer hans karakter, hans skrifter og formaninger og hans administrasjon både av Det hvite klosteret og verden utenfor (det vil si nabolandsbyer, diakoner og presteskap), vil man se den samme Besa – et lys på toppen av klostervesenets fjell.

Han var karakterfast og med en sterk pliktfølelse. Hans kjærlighet til Ordspråkene, Jesaja og Jeremias viser den store vekt han la på etisk tenkning og åndelig irettesettelse. For eksempel nølte den såkalte «svake» Besa ikke med å skrive et irettesettende brev til nonnen Aftonia (Aphthonia), som var datter av greven Alexandros. Han må ikke bare ha vært karakterfast, men også klok, for han tok seg av slike problemer som tyveri, motviljen fra munker og nonner mot å gi avkall på eiendom og motviljen mot å skille seg fra verden (det vil slike ting som å motta materielle gaver og å forlate klosteret uten tillatelse). I tillegg var det mange av hans brødre som ikke var enige i hans åpne straffesystem. Til tross for denne uenigheten skiftet han ikke mening, og han siterte Bibelen for å støtte sitt syn, spesielt 1.Tim 5,20: «Dem som synder, skal du irettesette i alles nærvær til skrekk og advarsel for andre». Hans faste holdning til fordel for den etiske læren i klostervesenet og Bibelen holt klostervesenet levende i slike prøvelsens tider.

Hans skrifter viser også hans kraftfulle karakter. Hans formaninger var lidenskapelige, spesielt når han tok for seg et spesifikt problem. Hans skrifter strømmet over av Bibelsitater, noen ganger i en slik grad at hans egne ord ble vanskelig å skjelne fra Bibelversene. Til tross for sine kraftfulle formaninger og sin ubøyelige karakter viser Besa også gjennom sine skrifter hvilken medfølelse og kjærlighet han hadde for sine munker og nonner. Et mønster i hans brev til dem som hadde brutt klostervesenets regler, er at han aldri slutter å oppmuntre sine «sønner og døtre» med håp og kjærlighet i slutten av hvert brev.

Besa var ikke bare fast i karakteren og medfølende i sitt hjerte, han var også en klok administrator. Han skrev til nabolandsbyer, noe som viser at han hadde hyrdeansvar for dem. Han åpnet også klosterets porter da en hungersnød rammet Egypt og tvang 6.000 flyktninger til å søke ly. Det er mulig at han var den samme «Apa Besa» som hadde en samtale med keiser Zeno (474-91), ifølge et fragment i British Museum. Klostervesenet fortsatte å spille en sentral rolle i verden utenfor takket være Besa.

Med 4.000 munker og nonner under seg (2.200 munker og 1.800 nonner) kan han ikke ha vært en svak skikkelse. Mange mennesker av ulik finansiell og sosial status avla klosterløfter. Med sin visdom og den erfaring han hadde fått ved å tjene under Shenute håndterte Besa alle problemer og behov som oppsto blant hans «sønner og døtre». Hans kontinuerlige formaninger hjalp de munkene som var svake, til å stå fast i sin tro. Shenute ville ikke ha overlatt sitt livsverk til en mann som var svak.

Besa skrev sin biografi om forgjengeren Shenute kort etter dennes død. Den ble skrevet på sahidisk koptisk, men bare den bohairiske oversettelsen overlevde intakt i et manuskript fra 900-tallet. Noen sahidiske fragmenter er blitt identifisert og publisert. Det finnes også en utvidet versjon bevart på arabisk, dessuten er en versjon som ligner på den bohairiske, bevart på etiopisk. Den koptiske teksten ble redigert av dr. Johannes Leipoldt fra Vatican Copt. LXVI, ff. 19r-82r (CML 55C). Den ble oversatt til fransk av professor E. C. Amelineau, til latin av professor Weitzmann (?) og til engelsk av dr. D.N. Bell.

Besas minnedag er 23. desember.