Den hellige Bretannion av Tomi (d. ~380)

Den hellige Bretannion (Bretannius, Bretanion, Bretannio, Betranio, Britannios, Vetranion, Vetranio, Vetranius; gr: Βρετάννιος, Vretannios; it: Bretannione) levde på 300-tallet. Han kom opprinnelig fra Kappadokia og ble rundt 360 den fjerde biskop av Tomi i Skytia ved Svartehavet, nær munningen av Donau. Tomi (Tomis) er i dag byen Constanţa i Romania.

Den greske kirkehistorikeren Sozomen (Salminius Hermias Sozomenus) (ca 400-ca 450) forteller at den arianske keiseren keiser Valens (364-78) i 368 var på vei tilbake fra en militær ekspedisjon mot goterne nord for Donau, som endte med freden i Noviodunum (i dag Isaccea i fylket Tulcea i Romania). På veien tilbake til den keiserlige hovedstaden Konstantinopel, stanset han i Tomi. Der snakket han med folket som hadde samlet seg i katedralen, og han forsøkte å få dem til å avsverge den ortodokse trosbekjennelsen som var vedtatt av konsilfedrene i Nikea i 325. Det synes faktisk som denne keiseren hadde satt seg fore å besøke alle bispedømmene i imperiet for å overtale de troende til å omfavne arianismen, som benektet Sønnens guddommelighet.

Biskop Bretannion benyttet anledningen til å påkalle autoriteten til konsilet i Nikea, som hadde erklært Jesus Kristus som Gud og Guds Sønn. Deretter gikk han i spissen for hele presteskapet og folket i Tomi og forlot kirken hvor keiser Valens drev sin propaganda til fordel for kjetteriet og gikk til en annen kirke. På grunn av dette modige forsvaret for Kristi guddommelighet landsforviste Valens ham fra hans bispesete. Men skyterne hadde bare en biskop og Bretannion var så høyt elsket av sin flokk at dette skapte en kraftig folkelig misnøye. Dette samt frykten for et destabilisert grenseområde gjorde at keiser Valens ble tvunget til å sette imperiets hensyn foran arianismen, så han kalte biskopen tilbake. Denne historien fortelles også av den berømte kirkehistorikeren Theodoret av Kyrros (Cyrrhus) i Syria (ca 393-ca 457), biskop av Kyrros (423-57), i fjerde bok av hans Kirkehistorie.

Den berømte martyren Sabas goteren (ca 334-372) ble druknet nær i Targoviste (rum: Târgoviște; tidl: Tîrgoviște), nå i fylket fylke (judeţ) Dâmbovița nordvest for Bucuresti i Romania, den 12. april 372 i elven Musæus (rum: Buzău), en sideelv til Siret, som igjen er en sideelv til Donau. De kristne på stedet voktet hans levninger og gjemte dem til de kunne sendes til en trygg oppbevaring i Romerriket. Der ble de mottatt av den hellige Askhylios av Thessaloniki (Ascholius, Acholius; gr: Ἀσχόλιος, Ἀχόλιος) (379-84).

Den hellige biskop Basilios den store (ca 330-79) av Caesarea i Kappadokia ba den militære kommandanten (dux) i Skytia Minor, Junius Soranus (Iossoranus), en gudfryktig mann, om å få tilsendt relikvier av de martyrdrepte goterne. Prestene i Dacia sendte Sabas’ levninger til ham sammen med andre martyrrelikvier i 373 eller 374. Sammen med relikviene sendte de et brev, «Brev fra Guds Kirke i Gothia til Guds Kirke i Kappadokia og til alle de lokale kirkene i Den hellige universelle kirke». Dette brevet var skrevet på gresk, angivelig av den store arianske misjonæren Wulfila (latinisert til Ulfilas, Ulphilas og Orphila) (ca 311-83), som blant annet skapte et gotisk alfabet og oversatte Bibelen til det lokale språket. Men brevet er med sikkerhet skrevet av biskop Bretannion av Tomi i Skytia. Dette brevet utgjør martyrens passio (lidelseshistorie), Passio Sancti Sabæ Gothi. Sammen med dette brevet fra goterne fulgte et personlig brev som Basilios besvarte med mange takksigelser. Historikere verdsetter Sabas’ Passio høyt for den unike innsikt den gir i gotisk landsbyliv og sosiale struktur, men også informasjon som kan utledes om gotisk styresett på alle plan.

Det er bevart motstridende opplysninger om Bretannions eventuelle deltakelse på konsilet i Konstantinopel (I), som ble avholdt i 381. Ifølge noen kilder var faktisk Tomi representert, ikke av Bretannion, men av hans etterfølger, biskop Gerontius (Terentius; rum: Gherontie). Bretannion døde rundt 380. Bispelisten på Wikipedia kaller ham martyr, men det må skyldes en forveksling.

Bretannions navn ble satt inn i Martyrologium Romanum da det ble revidert på slutten av 1500-tallet av den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker. Men han ser ut til å ha valgt minnedagen 25. januar helt vilkårlig. I den førkonsiliære utgaven står det:

Tomis, in Scýthia, sancti Bretanniónis Epíscopi, qui mira sanctitáte et cathólicæ fidei zelo, sub Ariáno Imperatóre Valénte, cui fórtiter réstitit, in Ecclésia flóruit.

Tomi i Skytia, den hellige Bretannion biskop, som ved beundringsverdig hellighet og iver for den katolske tro, under den arianske keiser Valens, som han modig motsto, utmerket seg i kirken.

Teksten er stort sett den samme i den nyeste utgaven (2004), men redigert noe annerledes:

Commemorátio sancti Bretanniónis, epíscopi Tomitáni in Scýthia, qui sub Valénte imperatóre ariáno, cui fórtiter réstitit, mira sanctitáte et zelo cathólicæ fidei flóruit.

Minnet om den hellige Bretannion, biskop av Tomi i Skytia [nå Constanţa i Romania], som under den arianske keiser Valens, som han modig motsto, utmerket seg ved beundringsverdig hellighet og iver for den katolske tro.

Også de ortodokse feirer ham den 25. januar.

Kilder: Benedictines, Bunson, MR2004, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, it.wikipedia.org, orthodoxwiki.org, nominis.cef.fr, synaxarion.gr, orthodoxievco.net, biserica.org, crestinism-ortodox.ro - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 19. april 2008 – Oppdatert: 9. august 2018