Den hellige Concordius av Spoleto (d. ~178)

Den hellige Concordius (it: Concordio) levde på 100-tallet. Han var opprinnelig fra Roma, men han tilbrakte det meste av sitt voksne liv i villmarken i regionen Toscana i Midt-Italia, hvor han mediterte og ba til Gud. Han var viet til subdiakon, den høyeste av de lavere vielser. Omkring år 178, da keiser Markus Aurelius (161-80) satte i gang en systematisk forfølgelse av de kristne, ble Concordius tatt og stilt for retten i Spoleto i regionen Umbria i Midt-Italia. Guvernøren av Umbria, Torquatus, lovte å løslate ham hvis han ville avsverge sin tro og tilbe en statue av Jupiter. Concordius nektet, så Torquatus ga sine soldater ordre om å slå ham med køller.

Men Concordius syntes ikke å bry seg om Torquatus’ trusler, og behandlet guvernøren med forakt. Da Torquatus forlangte å få vite hans navn, svarte han bare: «Jeg har allerede sagt deg at jeg er kristen og bekjenner Jesus Kristus».

Guvernøren bestemte seg for å torturere Concordius på en strekkbenk. Mens dette ble gjort, sang martyren en hymne til Jesu pris. Torquatus kastet ham da i fengsel, hvor han skal ha blitt besøkt av en engel. To dager senere kom det soldater for å halshogge ham. De gjorde enda et forsøk på å få ham til å ofre til et avgudsbilde, men i stedet spyttet han på det. Dette ble for mye for hans forfølgere, som halshogde ham øyeblikkelig. Han ble gravlagt non longe a civitate Spoletana, ubi multae emanant aquae («ikke langt fra Spoleto, på et sted hvor det var rikelig med vann»).

Alternativt døde han under keiser Antoninus Pius (138-61). Han var en av protomartyrene av Spoleto. Hans minnedag er 1. januar, og han opptrer første gang på denne dagen i Ado av Viennes martyrologium (858). De ortodokse minnes ham den 4. juni. Hans navn står i Martyrologium Romanum. Det tidligste beviset på en kult for Concordius finnes i det som nå er kirken San Salvatore, som først ble dokumentert i 1064 som Monasterium sancti Concordi. Den ble senere kjent som SS Concordio e Senzia på 1100-tallet. Den andre helgenen det henvises til, er den hellige Senzius, som også skrives Sentius og Sentias, som har blitt til dagens italienske Senzio, Senzia, Sensia. Relikviene av disse helgenene er bevart i et skrin (1727) med en identifiserende inskripsjon som kan reprodusere en eldre en.

Historien om den hellige presten Concordius av Tivoli, som også minnes den 1. januar, minner mistenkelig om denne martyrens historie.