Den hellige Demetrius av Uglitsj (1582-1591)

Minnedag: 15. mai

nullDen hellige Demetrius Ivanovitsj (ru: Dmitrij; Дмитрий Иванович) ble født den 19. oktober 1582 i Moskva. Han var sønn av tsar Ivan IV den grusomme (storfyrste 1533-47; tsar 1547-84) og hans syvende (ukanoniske) hustru, Maria Nagaja (d. 1608).

Etter Ivan IVs død i 1584 overtok tsarevitsj Demetrius’ eldre halvbror Theodor I Ivanovitsj (ru: Fjodor; Фёдор) som tsar (1584-98). Den egentlige herskeren av Russland var imidlertid Theodors svoger, bojaren Boris Godunov (ca 1551-1605), de facto regent (1584-98) og senere selv tsar (1598-1605). På dødsleiet hadde Ivan utnevnt et råd som besto av Godunov, Theodor Nikititsj Romanov (1553-1633; senere patriark Filaret; 1612-29) og Vasilij Sjujskij (tsar Basilios IV; 1606-10) sammen med andre, for å bistå sin sønn og etterfølger, for tsar Theodor var svakelig både av sinn og helse. Tsar Theodor var den siste tsaren av dynastiet Rurik.

Demetrius var født i tsar Ivans syvende og siste ekteskap (det femte legitime), men siden den russiske kirke bare anerkjenner de tre første ekteskapene og bare avkom fra disse som legitime, hadde Demetrius og hans mors familie teknisk sett ingen krav på tronen. Men Theodor var barnløs og rådet tok ingen sjanser, så kort etter Ivans død fikk de i 1584 flyttet Demetrius, hans mor Maria Nagaja og hennes brødre til Uglitsj, rundt tyve mil nord for Moskva, som var Demetrius’ apanasjeby.

nullDer døde Demetrius den 15. mai 1591, ni år gammel og under mystiske omstendigheter, funnet noen få skritt fra sin residens med et knivsår i strupen. En offisiell kommisjon, ledet av Vasilij Sjujskij, ble sendt for å slå fast dødsårsaken, og den offisielle dommen var at gutten hadde skåret over sin egen strupe under et epileptisk anfall. Guttens mor hevdet imidlertid at hennes sønn var blitt myrdet av Godunovs agenter. Godunovs skyld ble aldri slått fast, og kort etter ble Demetrius’ mor tvunget til «å ta sløret» og tre inn i et fjerntliggende kloster som nonne. Demetrius Ivanovitsj ble stedt til hvile i Uglitsj og umiddelbart glemt, om enn midlertidig.

Russiske kronikører og senere historikere tilbød to mulige scenarioer for hva som hendte med Demetrius:

1) Demetrius ble drept etter ordre fra Boris Godunov og morderne fikk det til å se ut som en ulykke.

Ifølge hans samtidige hadde lille Demetrius arvet sin fars grusomme temperament, og Boris bestemte seg for å rydde ham av veien før han ble for farlig. Han skal først ha prøvd å forgifte gutten, og da dette første forsøket mislyktes, sendte han i største hemmelighet en leiemorder til Uglitsj, Mikael Bitjagovskij, sammen med sin sønn Daniel og nevøen Nikita Kacalov. Den 15. mai 1591 kom de to sistnevnte, ledsaget av sønnen til den unge prinsens barnepike, inn i palasset, og de innså det umulige i å drepe Demetrius uten at noen merket det, så de bestemte seg for å gjøre det åpenlyst. Barnepiken hadde fått prinsen til å gå til borggården i palasset, der snikmorderne ventet på ham. Osip Volokov grep prinsens hånd og spurte ham: «Herre, er det nytt det kjedet du bruker i dag?» Demetrius løftet hodet og svarte: «Nei, det er gammelt...».

Ugjerningsmannen slo ham deretter i nakken med en kniv. Slaget var imidlertid ikke nøyaktig og hadde bare såret prinsen i halsen. Ved synet av blod ble Volokov redd, slapp kniven og flyktet. Dermed overlot han til Daniel Bitjagovskij og Nikita Kacalov å utføre drapet: de kuttet strupen på prinsen og firet ham ned fra balkongen. I samme øyeblikk kom prinsens mor, Maria Fjodorovna, ut på balkongen av tårnet til palasset og snart var hele byen i opprør.

Kritikerne av denne versjonen peker på Demetrius’ illegitime opphav og mangel på rett til tronen og mener at det ikke var noen grunn til å drepe ham.

Mikhail Nesterov (1862-1942): Tsarevitsj Demetrius (1899)2) Demetrius stakk seg selv i strupen under et epileptisk anfall mens han lekte med en kniv. Skeptikerne påpeker at siden håndflatene er vidåpne under et epileptisk anfall, gjør det muligheten for et selvpåført dødelig sår svært usannsynlig. Den offisielle undersøkelsen påpeker imidlertid at hans anfall kom mens han lekte en lek hvor han holdt kniven i bladet, vendt mot seg selv. Med kniven i den posisjonen synes versjonen med et selvpåført sår i halsen da han falt fremover under et anfall, mer sannsynlig.

3) Det finnes også en tredje versjon av Demetrius’ skjebne, som fant støtte hos noen tidlige historikere. Det betraktet det som mulig at Godunovs folk hadde prøvd å myrde Demetrius, men drepte en annen i stedet og han klarte å flykte. Dette scenarioet forklarer tronpretendentene støttet av den polske adelen som kalles Falske Demetrius I, Falske Demetrius II og Falske Demetrius III. De fleste moderne russiske historikerne betrakter imidlertid versjonen hvor Demetrius overlevde, som usannsynlig, siden det neppe er mulig at guttens utseende var ukjent for hans mordere. Det er også velkjent at mange polske adelsmenn som støttet Falske Demetrius I, ikke trodde på hans historie selv.

De hellige Romanus og Demetrius av UglitsjTsarevitsjens død forårsaket voldelige opptøyer i Uglitsj, hisset opp av de høylytte påstandene fra Demetrius’ mor Maria Nagaja og hennes bror Mikhail om at gutten var blitt myrdet. Da de fikk høre dette, lynsjet rasende borgere femten av Demetrius’ angivelige «mordere», inkludert den lokale representanten for regjeringen i Moskva (djak) og en av Demetrius’ lekekamerater. I tillegg ble en «narr for Kristus» (jurodstvo; Юродство) som pleide å oppholde seg rundt palasset, også drept. Men den offisielle undersøkelsen fortatt av Vasilij Sjujskij konkluderte som sagt med at dødsfallet var en ulykke, selvpåført under et epileptisk anfall. Dette utfallet av undersøkelsen førte til en hard straff for medlemmer av familien Nagoj og innbyggere i Uglitsj, som ble dømt for oppvigleri og maktmisbruk. Familiemedlemmene ble sendt i fengsel i en fjern by, mens mange av byens innbyggere ble henrettet, men de fleste ble sendt til Sibir, der de slo seg ned i byen Pelym.

Men da de politiske omstendighetene endret seg, trakk Vasilij Sjujskij sine tidligere konklusjoner tilbake og hevdet at Demetrius ble myrdet på Godunovs ordre. Dette skjedde etter at Godunov, da tsar Boris (1598-1605), døde i 1605 og Vasilij Sjujskij ble tsar Basilios IV (1606-10). Han sørget for å få Demetrius helligkåret, «for å stanse lyvende lepper og blinde vantro øyne fra å si at tsarevitsjen hadde unnsluppet levende fra mordernes hender». Dette skyldtes tronpretendenten Falske Demetrius I, som erklærte at han var tsarevitsj Demetrius og hersket som russisk tsar fra 21. juli 1605 til sin død den 17. mai 1606. Til dags dato er det ikke presentert noen overbevisende forklaring på hvorfor enketsarina Maria Fjodorovna anerkjente den første falske Demetrius som sin sønn. Ønsket om å hevne seg på Boris Godunov synes ikke å være en tilstrekkelig forklaring.

Våpenet for byen Uglitsj med tsarevitsj DemetriusDemetrius’ intakte legeme ble den 3. juni 1606 høytidelig overført fra Uglitsj til Moskva og plassert i katedralen Arkhangelsk i Kreml i Moskva, «i sidealteret for Johannes Døperen (Forløperen), hvor hans far og hans bror var gravlagt». Etter at det skjedde en rekke mirakler ved hans grav, ble det samme år (1606) etablert tre festdager for Demetrius: Hans dødsdag 15. mai, translasjonsdagen 3. juni og hans fødselsdag 19. oktober. I byen Uglitsj, som betrakter tsarevitsj Demetrius som sin spesielle beskytter og som avbilder ham i sitt byvåpen, feires han i tillegg den 16. mai, som er «festen for den hellige kronprinsens klede». Kledet med bildet av Demetrius ble brodert fra det kledet som dekket relikviene da de ble brakt fra Uglitsj til Moskva. Dette kledet og et bilde av Demetrius ble sendt fra Moskva til Uglitsj, trolig av patriark Hermogenes.

Feiringen av en synaxis (fellesfest) for de hellige fra Rostov og Jaroslavl i Russland den 23. mai ble etablert den 10. mars 1964 etter resolusjon fra patriark Aleksij I (1945-70) og den hellige synode i Den russisk-ortodokse kirke. Demetrius står på denne listen som en av undergjørerne fra Uglitsj. Han kalles Demetrius av Uglitsj eller av Moskva (Дмитрий Угличский; Дмитрий Московский). I det tyvende århundre har russiske og sovjetiske historikere festet mest lit til den opprinnelige rapporten som hevdet at Demetrius’ død var et ulykkestilfelle. Historien om at det var snakk om et mord, forutsettes i Alexander Pusjkins skuespill Boris Godunov, som er bearbeidet til opera av Modest Musorgskij (1839-81).

Kilder: Infocatho, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, oca.org, transfigcathedral.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 21. januar 2010

av Webmaster publisert 21.01.2010, sist endret 28.11.2015 - 02:50