Den hellige Davinus av Lucca (~1000-1050)

Den hellige Davinus (Davin, Dalidus; it: Davino) ble født rundt år 1000 i Armenia. Han kom fra en rik og adelig familie. Han var kristen, men forfengelig når det gjaldt jordiske ting. Men en dag solgte han alt han eide og delte pengene med de fattige. Deretter dro han avgårde på pilegrimsreise. Han kledde seg i dårlige og fattigslige klær, satte korset på skulderen og pilegrimsskjellet på brystet og ga seg ut på veien. Dette gjorde at han fikk tilnavnet Peregrinus, det vil si Pilegrimen.

Først dro han til Jesu grav i Jerusalem og på sine vandringer kom han deretter til Roma, hvor han besøkte gravene til apostelfyrstene Peter og Paulus. Derfra bega han seg mot apostelen Jakobs grav i Santiago de Compostela. På veien kom han i slutten av mai 1050 til Lucca i regionen Toscana i Midt-Italia, hvor han bodde en stund på det lille sykehuset nær kirken San Michele in Foro. Etter en tid ble han ønsket velkommen i huset til en from enke ved navn Atha. Men lenger kom han ikke, for utslitt av tretthet og bot pådro han seg en dødelig sykdom og døde den 3. juni 1050, den dagen han hadde forutsagt.

Han ble gravlagt på kirkegården ved San Michele in Foro. Det skjedde mange mirakler ved hans grav, så med tillatelse fra biskopene, først Johannes II (1023-56) og deretter Anselm I (1057-73), som i 1061 ble valgt til pave som Alexander II (1061-73), ble hans levninger lagt i et skrin inne i kirken, nær alteret for den hellige Lukas. Noen betrakter denne skrinleggingen som en helligkåring, mens andre sier at han ble helligkåret i 1159 av Alexander III (1159-81).

I 1567 ble relikviene plassert i et mer verdig skrin. Den 3. september 1592 ble de plassert over alteret, og endelig i 1656 ble de fremvist for de troende. Han ble æret som hellig i Lucca med minnedag 3. juni. Hvert år den 3. juni kommer en stor folkemengde for å ære ham. På bilder avbildes han med et kors på skulderen, eller som en vinstokk som vokser opp av jorden, for en slik vokste på hans grav.