Den hellige Euthymios Opplyseren (~955-1028)

Den hellige Euthymios (Eufemius; lat: Euthymius; georg: Ekvtime) ble født rundt 955 i Iberia (det vil si Georgia). Han var sønn av den georgiske fyrsten Johannes Varazvache (Ioane) og nevø av den store Tornike Eristavi. Faren overlot gutten i sin slektning Abou-Harbs varetekt og ble munk, senere kjent som den hellige Johannes Ibereren. Euthymios ble etter noen år sammen med andre iberiske ungdommer brakt som gissel til Konstantinopel (i dag Istanbul) for å sikre en avtale mellom hoffet i Bysants og fyrstene av Georgia.

Da faren fikk høre om dette etter noen år, befridde han ham og brakte ham med seg fra Konstantinopel til sin eneboerhytte på Olympen i Bitynia, i dag Uludag. Euthymios ble undervist av sin far i det georgiske språk og vist sitt spesielle kall, å berike den fattigslige georgiske litteraturen med oversettelser av greske verker. Euthymios gikk løs på dette arbeidet og fortsatte det helt til sin død.

Sammen med sin far Johannes og noen disipler bega Euthymios seg i 975 til Athosfjellet, hvor først den hellige Athanasios tok dem inn i sin lavra. Men snart grunnla de et kloster for iberiske munker. Dette klosteret ble kalt Iviron (Iweron – Ibereren), og det eksisterer fortsatt, men nå er munkene greske. På denne tiden ble Euthymios trolig presteviet. Han var også delaktig i opprettelsen av amalfitanernes kloster for Leo av Amalfi, bror av hertugen av Benevento, og hans ledsagere. Da faren døde rundt 1002, etterfulgte Euthymios ham som hegumen (abbed) for Iviron. Athanasius døde rundt år 1000, og da overtok Euthymios også ledelsen av Den store lavra.

Euthymios sørget for en god organisering av klostrene. Observansen av stillheten i klosteret var viktig for ham, og han var absolutt i sin avvisning av eiendom. Han nølte ikke med å kaste verdifulle gjenstander på bålet dersom en ånd av eiendom dukket opp i omgangen med dem. Når keiser Basilios II (976-1025) ville gjøre Euthymios til erkebiskop av Kypros, er ukjent, men uansett avviste han embetet.

Euthymios var av stor nytte for sin kirke ved å oversette rundt 60 verker fra gresk til iberisk (karthvelisk, grusisk, georgisk). Dette gjaldt verker av kirkefedre som de hellige Basilios den Store, Gregor av Nyssa, Efrem og Johannes Kassian, bibelske kommentarer, liturgiske bøker og helgenbiografier, blant annet den hellige Gregor den Stores «Dialoger». Blant hans større arbeider var oversettelsen av Sibrdzne balavarisa (Balahvaris visdom), en kristnet versjon av episoder fra Buddhas liv som ble svært populær i middelalderens Europa som historien om Barlaam og Josafat. Han fikk tilnavnet Illuminator eller «Opplyseren», og gagnet klosteret ved sin fasthet og sine dyder.

Men etter fjorten år som abbed trakk Euthymios seg tilbake for å konsentrere seg fullt ut om sine oversettelser, som han syntes han hadde fått for liten tid til. Han betrodde det iberiske klosteret til sin slektning Georg og beholdt bare ledelsen av Den store lavra. Munkene der, som i begynnelsen hadde adlydt ham, byttet hegumen flere ganger og undergravde Euthymios’ autoritet. Han bestemte seg for å dra til Konstantinopel for å forklare urolighetene mellom greske og iberiske munker i Iviron for keiser Konstantin VIII (976-1028). Undersøkelsene pågikk fortsatt da han ble utsatt for en ulykke. Han satt på et nervøst muldyr som ble skremt av en fattig som nærmet seg for å be om en almisse, og han ble kastet av. Hardt skadet ble Euthymios brakt til det klosteret han var på vei til, og der døde han den 13. mai 1028. Hans legeme ble brakt tilbake til Athos og gravlagt i kirken St. Johannes Døperen, som var bygd av ham og hans far.

Euthymios fremfor alt berømt for sitt enorme oversettelsesarbeid, som omfatter alle områder av kirkelig litteratur: Den Hellige Skrift samt Apokryfene, eksegetiske og dogmatiske skrifter av kirkefedrene, dessuten verker om polemikk, askese og mystikk, helgenbiografier, liturgiske og kirkerettslige verker. Hans oversettelser er ingen plumpe overføringer av originalene, men bærer forfatterens personlige preg og regnes som hovedverk i Georgias nasjonallitteratur, da de bevarer det georgiske språkets egen ånd.

Forfatteren av biografien om Johannes og Euthymios fører opp blant Euthymios’ oversettelser også oversettelser fra georgisk til gresk, for eksempel verker av (Theodor) Abu Qurra (740-820), den melkittiske biskopen av Harran, og romanen om Barlaam og Josafat. Denne har skapt strid blant hagiografer, ettersom den stiller spørsmålstegn ved opprinnelsen til den fromme romanen, som tradisjonen tilskriver Johannes av Damaskus.

Hans minnedag er dødsdagen 13. mai i både den katolske og den ortodokse kirke. Han kalles Euthymios Opplyseren eller Hagioritten, Euthymius Athonitten (georg: Ekvtime Atoneli), Eufemius Abasgeren eller Euthymios georgieren. Klosteret Iviron feirer på Euthymios’ dødsdag en felles fest for Euthymios, Johannes og Georg. Denne Euthymios’ etterfølger blir ofte ansett som grunnlegger, ettersom han fornyet bygningene og reiste flere, fremfor alt erstattet han den første kirken med en mye større.