De hellige Elisabeth Qin-Bian og Simon Qin Qunfu ( -1900)

To av De 56 martyrene fra det kinesiske bokseropprøret

Den hellige Elisabeth Qin-Bian [Tsinn, Qin f. Bian] ble født i 1846 og hennes sønn, den hellige Simon Qin Qunfu [Tsinn, Qin Cunfu] i 1886. Hun hadde giftet seg med en mann i landsbyen Nanpeiluo [Pei-lao] i distriktet Renjiou i provinsen Hebei i Kina. Hun ble enke med seks barn, de tre guttene Matteus Qin Guozchen, Paulus Qin Baolu og Simon, og de tre døtrene Anna, Maria og Fransiska. Alle ble martyrer bortsett fra Matteus, som slapp unna, og Fransiska, som ble adoptert av en slektning.

I 1900 brøt det såkalte bokseropprøret ut i Kina. For bakgrunn, se De 56 martyrene fra det kinesiske bokseropprøret. Det startet i provinsen Shangtu [Shandong], hvor bokserne nedkjempet europeerne. I juni 1900 var familien samlet i konstant bønn i syv dager i en venns hus. Da de ble oppdaget av bokserne, flyktet de til Liucun [Liou-Tsounn] og var der i ti dager. En rik mann der ønsket at den 14-årige Simon skulle gifte seg med hans eneste datter og lovte dem beskyttelse for bokserne. Men Simon sa: «Mor, ikke regn mitt legemlige liv som mer verdt enn min sjel. Jeg har bestemt meg for ikke å forlate deg. Hvis vi skal dø, så dør vi sammen». Elisabeth var glad over hans mot og sa: «La oss dø sammen!»

Den rike mannen informerte da bokserne. De flyktet, men bokserne tok dem igjen. Simon ba dem om å la de andre gå, for han visste at den rike mannen var ute etter ham. Han knelte ned og ba. Uten et ord drepte de ham og såret hans bror. Det var den 17. juli og Simon var 14 år gammel.

Mennesker fra Liucun kom, gravla Simon og brakte broren Paulus til hans eget hjem i Peiluo, men det lå i asker. Derfor gjemte de seg på kirkegården i halvannet døgn. Bokserne fant Paulus og spikret ham til et tre. Deretter tok de med kvinnene tilbake til landsbyen og ba dem om å fornekte Gud og gifte seg. De sa: «Vi er Guds døtre og beholder vår jomfruelighet hele livet. Vi tror på Ham og det er ikke noen endring i vårt syn. Å drepe oss eller ikke er deres sak, men det er umulig for oss å fornekte vår tro».

Da sendte de dem til åkrene utenfor landsbyen. Til mengden av kvinner rundt dem sa Elisabeth: «Vær så snill å gå hjem, for det som vil skje med oss, vil skremme dere. Når det gjelder oss, vil Gud belønne oss med evig liv, så vi er ikke redde for døden - å dø er å vende hjem». Da de begynte å gå, begynte Maria å gråte. Elisabeth holdt henne i hånden og ba henne om ikke å være redd. I pærehagen ble de drept med en skuddsalve. Bare Fransiska, som ble fjernet fra mengden av en slektning, ble reddet fra døden. Det var den 19. juli, og Elisabeth var 54 år gammel.

Elisabeth og Simon ble saligkåret den 17. april 1955 av pave Pius XII (1939-58) sammen med fire jesuittpatere og 50 andre kinesiske katolikker som var utvalgt blant det store antallet martyrer under Bokseropprøret. De første martyrene fra bokseropprøret var saligkåret i 1946, se De 29 martyrene fra det kinesiske bokseropprøret. De ble alle helligkåret den 1. oktober 2000 på Petersplassen i Roma av pave Johannes Paul II blant de 120 martyrene fra Kina (den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere).

Deres minnedag sammen med de andre martyrene fra Kina er 28. september.