Den hellige Honorius av Canterbury ( - 653)

Den hellige Honorius ble sendt av pave Gregor den Store som misjonær til England, og han ankom Kent i 601 som en av den andre gruppen, som ble sendt for å assistere den hellige Augustin av Canterbury. Omkring år 627 etterfulgte han den hellige Justus og ble den femte erkebiskop av Canterbury. Han ble konsekrert i Lincoln av den hellige Paulinus av York. Han mottok palliet fra pave Honorius med instruksjon om at når én erkebiskop døde, skulle den andre konsekrere hans etterfølger.

Ingenting er kjent om hans personlige liv og karakter, og lite om hans lange episkopat. Men det var preget av to viktige hendelser: Han konsoliderte omvendelsesarbeidet med utsendelsen av den hellige burgundiske Felix av Dunwich for å evangelisere i East Anglia, og utnevnelsen i 644 av den første engelskmann til biskop, Ithamar av Rochester fra Kent. Ithamar konsekrerte på sin side den første engelske erkebiskop av Canterbury, Frithona (Deusdedit) i 655.

Honorius mottok den forviste Paulinus av York på bispesetet i Rochester etter det katastrofale slaget ved Hatfield Chase i 634. Han levde lenge nok til å se den hellige Aidans apostolat i Northumbria, erstatningen av den hellige Birinus av Wessex med den hellige Agilbert, omvendelsen av Peada og midtanglerne og ankomsten til den unge den hellige Wilfrid av York i Kent på hans vei til Roma.

Honorius døde i 653 i Canterbury. Som sine forgjengere ble gravlagt i klosteret Ss Peter og Paulus (senere St. Augustin) i Canterbury, og det ble senteret for hans kult. Hans minnedag er 30. september. Hans navn står i Martyrologium Romanum og andre martyrologier.