Den salige Johannes de la Bellière (d. 1621)

Den salige Johannes de la Bellière (fr: Jean) ble født en gang på 1500-tallet i Frankrike. I 1596 var han abbed in commendam, utnevnt av den franske kongen, av klosteret La Lucerne, som tilhørte premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Da han ble alvorlig syk, avla han løfte om å bli ordensmann i sitt kloster, og da han ble frisk igjen, ble han premonstratenser og regulær abbed av La Lucerne.

Klosteret Sainte-Trinité de La Lucerne ligger nær La Lucerne-d'Outremer i departementet Manche i regionen Basse-Normandie i Nord-Frankrike. Abbed Johannes innførte i sitt kloster levemåten fra Ardenne og fornyet klosteret både materielt og åndelig. Han var så omtenksom mot de fattige og trengende at han ikke bare ga dem det nødvendigste, men til og med sine egne klær. Han feiret den hellige messe daglig, og ikke sjelden ble han sett i ekstase. Som far for sine brødre sov han i det felles dormitoriet, bodde i klausuren og var ivrig med i korbønnen. Han rengjorde selv sitt rom, sov på en stråmatte og tok aldri av seg botsdrakten. På dager før Mariafester fastet han på vann og brød.

Han døde i 1621 under syngingen av Sub tuum praesidium. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 22. juni.