Den hellige Josef Zhang Dapeng (1754-1815)

En av de hellige martyrene fra Kina (Den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere)

Den hellige Josef Zhang Dapeng [Tchang Taong; Tshang-ta-Pong] ble født i 1754 i Duyun [Tou-yun-fou] i provinsen Guizhou [Kouy-Tcheou] i Kina i en hedensk familie. Han hadde to yngre brødre: Tchang Takouy og Tchang Hiao-ta. Han var en svært gløgg gutt med en rettskaffen karakter. Han var opprinnelig buddhist, men som ung mann var han svært tiltrukket av taoismen. Av en eller annen ukjent grunn forlot han Duyun da han var rundt 40 år gammel og bosatte seg i 1794 i Guiyang [Kouy-yang], hovedstaden i provinsen. Der ble han partner med en viss hr. Wang [Ouang], en silkehandler.

Wang hadde sendt sin eldste sønn til Beijing for å konkurrere i skriftlige eksamener. Den yngre Wang fikk en grad, men enda viktigere var det at han ble døpt i 1796 og fikk navnet Xavier. Da han vendte tilbake til Guiyang, omvendte han slektninger og venner og forsøkte å overtale Zhang Dapeng til også å omvende seg. Imidlertid var det en kateket, Laurentius Hu Shilu [Hou] , som overbeviste Zhang Dapeng om sannheten i den katolske tro da han kom til byen i 1797.

Da han var overbevist rent intellektuelt, var det praktiske hindre som måtte overvinnes. Det første var hans andre ekteskap, som han inngikk da hans første hustru ikke var i stand til å gi ham en arving. Han hadde allerede fått en sønn med sin andre hustru da han ble kristen, men han utstyrte henne med en medgift og fikk henne giftet bort til en annen kristen. Hans familie, som fryktet for sin stilling og sin formue, viste seg mindre tilpasningsdyktige, men Zhang Dapeng ville ikke avsverge sin tro.

I mellomtiden var Xavier Wangs onkel rasende over nevøens omvendelse, så han anmeldte ham som en forstyrrer av den offentlige fred og startet dermed en periode med forfølgelser. Zhang Dapeng klarte å slippe unna politiet, men Wang, som hadde blitt tvunget til å betale dem for å beskytte sin sønn, forbød enhver bønn eller religiøs handling på sin eiendom. Zhang Dapeng forlot Wang for å slippe unna slike begrensninger og etablerte sin egen virksomhet som pengeveksler. Han ble mottatt som katekumen i 1798. Med hjelp fra andre kristne kjøpte han et isolert hus hvor de kunne samles eller hvor en misjonsprest kunne gjemmes. Han selv ble døpt i 1800 og tok navnet Josef. To år senere mottok han sin første kommunion.

Josefs to yngre brødre og familien reagerte sterkt på den vanære han hadde brakt over familien, og i 1800 anga hans bror katolikkene på et møte med høyt plasserte mandariner. Mange ble arrestert, inkludert Laurentius Hu Shilu, kateketen som hadde omvendt Josef. Josef ble advart om faren og slapp unna, men senere vendte han tilbake og begynte en periode med et intenst apostolat og omvendte mange. Han besøkte de fattige og de syke, hjalp de døende og gravla de døde. På de troendes ønske utnevnte p. Tang Josef til rektor for en skole og til kateket i 1808.

På grunn av uroen som ble forårsaket av Den hvite lotuskulten brøt det ut forfølgelser igjen i 1811. Da kristne kom under mistanke, flyktet Josef til Hin-y-fou, men hans sønn Antonius ble arrestert. Da han ble forsøkt presset til å avsløre hvor faren befant seg, nektet 18-åringen og erklærte: «Hvis min far har begått en forbrytelse, tar jeg ansvaret for den. La meg ta straffen dere akter å idømme ham». Gutten ble sendt i eksil innen provinsen, men han døde året etter. For å riste av seg politiet dro Josef til den nordlige delen av provinsen. Selv om han ble ønsket varmt velkommen av katolikkene der, ba biskopen ham inntrengende om å vende tilbake for å støtte sin egen flokk. Han gjorde det og fortsatte sitt evangeliseringsarbeid under ekstremt press.

I 1814 røpet Josefs svoger hans tilfluktssted til politiet, og han ble tatt og kastet i fengsel. I fengslet møtte han den hellige Peter Wu Guosheng og de oppmuntret sine medkristne til å være tapre i lidelsen og være trofast mot Gud. De benyttet også anledningen til å undervise de ikke-kristne som var til stede. Josef ble brakt for fire tribunaler og beordret til å avsverge sin tro. Men dette nektet han resolutt å gjøre, selv da hans to brødre, nevøer og slektninger bønnfalt ham om å gi etter. De samlet sammen en betydelig pengesum for å kjøpe ham fri, men til tross for deres bønner og gråt sa han til dem: «Dere kan ikke kjøpe min sjel og jeg kan ikke gå med på at dere kjøper mitt legeme».

I overensstemmelse med de keiserlige dekretene av 1811, 1812 og 1813 mot katolisismen ble Josef Zhang Dapeng dømt til døden. Dommen ble sanksjonert av guvernøren og visekongen i provinsen i november 1814 og av keiseren i januar 1815. Nyheten om denne endelige godkjennelsen kom til Guiyang [Kouy-yang] i mars. Prefekten fortalte nyheten til fangen, som lyttet i taushet. Deretter takket han mandarinen og trakk seg tilbake for å forberede seg på døden. Han avslo slektningenes tilbud om den tradisjonelle avskjedsbanketten og ønsket bare å få være alene for å be.

Han ble ført til henrettelsesstedet av en tropp soldater den 2. februar [12. mars?] 1815. Han var en høy, verdig mann med hvitt hår og skjegg og raget et hode høyere over gruppen. Hans ansikt var badet i tårer. En av de kristne banet seg vei gjennom mengden for å oppmuntre ham, men han svarte: «Ja, jeg gråter, men det er gledestårer! Be for meg likevel». Han ble strukket ut på et kors og løkken lagt rundt halsen hans da slektningene igjen tryglet ham om å avsverge troen. «Jeg kan ikke», var hans svar, og han la til: «Gråt ikke. Jeg er på vei til himmelen». Deretter ble han kvalt til døde. Han ble gravlagt i Xijiaotang. De kristne i Guiyang æret ham høyt og mange av dem kom for å plukket gresset som vokste på hans grav for å bruke det til medisinske formål, med godt resultat.

Josef ble saligkåret den 2. mai 1909 (dokumentet (Breve) var datert den 11. april) av den hellige pave Pius X (1903-14) som en av gruppen «den salige Frans Fernández de Capillas og 13 ledsagere». Ordet ledsagere i denne forbindelse betyr ikke at de faktisk ledsaget ham, men at de led martyrdøden i Kina og ble saligkåret sammen med ham. Han ble helligkåret den 1. oktober 2000 på Petersplassen i Roma av pave Johannes Paul II som en av de 120 martyrene fra Kina (den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere).

De 120 martyrene fra Kina har minnedag 28. september. Josefs minnedag er ellers dødsdagen 12. mars.

Relikviene til den hellige Johannes Peter Néel og 15 kinesiske martyrer ble i årene 1937-45 samlet sammen av p. Fang Ho og brakt fra det kinesiske fastlandet til Taipei på Taiwan. Siden da har de vært fremvist for offentlig og offisiell venerasjon i kirken «De kinesiske salige martyrer» i Peng Chiao. De 15 er de hellige Peter Wu Guosheng [Ou], Josef Zhang Dapeng [Tchang Taong], Peter Liu Wenyuan [Lieou; Ouen Yen], Joakim Hao Kaizhi [Ho], Laurentius Wang Bing [Ouang-Ping], Hieronymus Lu Tingmei [Lou-Tin-Mei], Johannes Baptist Luo Tingyin [Lô], Agathe Lin Zhao [Lin-Tchao], Marta Wang-Luo Mande [Ouang; Maria Wang f. Luo], Josef Zhang Wenlan [Tchang-Yo-Yang], Paulus Chen Changpin [Tchen-Tchang-Ping], Johannes Zhang Tianshen [Tchang], Lucia Yi Zhenmei [Y], Martin Wu Xuesheng [Ou-Sue-Chang] og Johannes Chen Xianheng [Tchen].