Den salige Lanvinus av Torre ( -~1120)

Den salige Lanvinus (Lanuin, Lanuinus; it: Lanuino) ble født på 1000-tallet i Normandie i Frankrike. Rundt år 1090 trådte han inn i karteuserordenen (Ordo Cartusiensis – OCart) og ble disippel av den hellige Bruno i Grande Chartreuse. Pave Urban II, som var en av Brunos tidligere elever fra Reims, hørte om hans ry, og i 1090 kalte han ham til Italia som sin rådgiver når det gjaldt Kirkens tilstand. Bruno reiste til Roma svært mot sin vilje, og hans lydighet kunne knapt ha vært satt på en hardere prøve og han kunne ikke ha vært avkrevd et større offer. Da Bruno flyttet til Italia, ledsaget Lanvinus sin mester dit.

Etter to år trakk de seg tilbake til eneboerbosetningen Santa Maria della Torre i bispedømmet Squillace i Calabria i Sør-Italia. Dermed ga de starten til karteusernes eremittiske og kontemplative liv i den regionen. Bruno døde den 6. oktober 1101, og Lanvinus ble valgt til hans etterfølger som leder av de to karteuserklostrene som var åpnet i Italia. Men noen munker var tvilsomme til dette valget og det oppsto en disputt. Pave Paschalis II (1099-1118) sendte en legat for å presidere ved kapittelet som besto av de 32 munkene som utgjorde karteuserne i Calabria. Lanvinus ble valgt, og med en bulle av 26. november 1101 gratulerte paven munkene med den fredelige løsningen av spørsmålet og deres valg av Lanvinus.

I fasten 1102 ble den nye superioren kalt til Roma for å delta på en synode, og dette var starten på et liv delt mellom avsondretheten i klosteret og involvering i Kirkens offentlige affærer, som Bruno selv hadde vært involvert og som skulle komme til å bli en spesiell karteusisk karakteristikk. To år senere priste paven ham for måten han hadde utført hans pålegg på og betrodde ham delikate forhandlinger med en av de lokale biskopene.

I 1108 utnevnte paven Lanvinus til apostolisk visitator for alle de monastiske husene i Calabria og ga ham i oppdrag å restaurere dem til streng observans av sine regler. Til slutt var Lanvinus igjen i Roma i 1113 for å få fra pave Paschalis et pavelig brev som beskyttet de karteusiske grunnleggelsene fra innblanding. Han var kjent for sin energi og administrative evner. Han satte Brunos ideer ut i praksis og var en viktig skikkelse i etableringen av den nye ordenen, og han vant normannerne i Sør-Italias gunst og beskyttelse.

Lanvinus døde den 11. april 1120 og ble gravlagt i samme grav som Bruno. Det er en viss tvil om hans dødsår, ettersom martyrologiet i karteuserklosteret i Sør-Italia, vår eldste kilde, angir det til 1116. Han ble saligkåret den 4. februar 1893 ved at hans kult ble stadfestet av pave Leo XIII (1878-1903). Hans minnedag er dødsdagen 11. april, mens han hos karteuserne minnes den 14. april. 13. oktober nevnes også.