Den salige Magdalena Albrizzi (~1400-1465)

Den salige Magdalena Albrizzi [Albrici] (it: Maddalena) ble født rundt 1400 i Como i regionen Lombardia i Nord-Italia. Hun var datter av adelsmannen Livius Albrizzi og hans hustru Margherita. Hun gikk inn i et kloster i Brunate nær Como og etter sin løfteavleggelse utmerket hun seg med ydmykhet, lydighet og botsøvelser.

Etter noen år ble hun priorinne i klosteret, og under hennes styre ble det tilknyttet augustinereremittene (Ordo Fratrum Eremitarum Sancti Augustini – OESA; siden 1969 Ordo Sancti Augustini – OSA). Et bevart privilegium gitt av pave Pius II (1458-64) fritar klosteret fra jurisdiksjonen til kapittelet i Chiesa Maggiore i Como og plasserer det under jurisdiksjonen til augustinernes visitator i provinsen Lombardia.

Under Magdalena opplevde klosteret nytt liv og ble en modell for observans for de andre husene i Lombardia. Med hjelp fra hertuginne Bianca Visconti av Milano grunnla Magdalena et nytt kloster i Como i 1455, og dette ble uavhengig tre år senere. Det ble sagt at Magdalena helbredet syke på mirakuløst vis, og hun skal også ha forutsagt fremtidige hendelser. Hun var bemerkelsesverdig for sitt fremme av hyppig kommunion blant sine nonner.

Magdalena fikk til slutt tuberkulose, men bar sykdommen med stor styrke og selvoppofrelse. Hun døde den 13. mai 1465 i Brunate og ble først gravlagt der. I 1595 ble hennes relikvier flyttet til kirken St. Julian i Como. Hun ble saligkåret den 11. desember 1907 ved at hennes kult ble stadfestet av den hellige pave Pius X (1903-14). Hennes minnedag er dødsdagen 13. mai, men 15. mai nevnes også.