Den hellige Marciana av Mauretania (d. 303)

Den hellige Marciana (Martiniana, Martiana) ble født en gang på 200-tallet i Rusuccuru (Rusueguritana, Sueguritana, Insuegritana) i den romerske provinsen Mauretania Caesariensis (nå Delly i Algerie). Hun foraktet alle verdens fornøyelser for sin frelses skyld, så hun avla løfte om evig jomfruelighet og stengte seg inne i en celle i Caesarea i Mauretania (nå Cherchell i Algerie) for å vie seg til et liv i bot. Men under keiser Diokletians (284-305) grusomme forfølgelser av de kristne mente hun i 303 at det var hennes plikt å erklære krig mot den avgudsdyrkelsen som da hersket i Afrika. En dag da hun krysset det offentlige torget, kunne hun ikke tåle synet av en statue som forestilte gudinnen Diana, så hun slo hodet av den.

Hun ble arrestert, slått med stokker og deretter dømt til å dø i amfiteateret, revet i stykker av villdyrenes tenner. Men først skulle hun som forventet overlates til de hedenske gladiatorene for at de skulle skjende hennes jomfruelighet, men Gud tillot ikke denne skjenselen og hun ble på mirakuløst vis spart for den. På henrettelsesdagen ble Marciana ført til sirkus og bundet naken til en påle. Først ble det sluppet inn en løve, som bare snuste på henne uten å skade henne, så styrtet en okse mot henne og støtte hornene inn i hennes bryst, men den drepte henne ikke, bare såret henne, og den falt med ansiktet ned på bakken, nesten uten bevissthet. Til slutt kom en leopard og rev henne i stykker og avsluttet torturen.

Den eldste minnedagen for Marciana er 11. juli, noe som er tydelig fra Martyrologium Hieronymianum, fra mozarabiske kalendere og fra spanske lidelseshistorier. Men en feiltolking av den tradisjonelle datoen «V id. iul.» for «V id. ian.» ga opphav til at hun ble minnet den 9. januar, og via martyrologiene til Florus av Lyon (ca 795-ca 860) og den hellige Ado av Vienne (ca 800-75) gikk denne datoen inn i Martyrologium Romanum.

En hellig Marciana æres i Toledo den 12. juli, noe som fremgår av Martyrologium Romanum, gamle martyrologier og spanske breviarer. Basert på tekster av svært liten historisk verdi har noen spanske forfattere forsøkt å bevise at det fantes to helgener med samme navn: Marciana av Caesarea i Mauretania og Marciana av Toledo. Påstanden om at den spanske Marciana var datter av «kongen av Portugal» (egentlig den romerske guvernøren Lucius Castelius Severus i provinsene Gallaecia og Lusitania) og søster av de hellige Marina, Quiteria og seks andre kvinnelige martyrer, er trolig en ren oppdiktning og fabel. Den Marciana som æres i Toledo er derfor trolig den samme som martyren fra Caesarea i Mauretania.

I sine noter til Martyrologium Romanum deler ikke den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker som reviderte martyrologiet på slutten av 1500-tallet, ideen om at det var snakk om to helgener ved navn. Han mente at det var snakk om Marciana av Mauritania som ble æret i Toledo. Men han hevdet at 9. januar var minnedagen for martyriet mens 12. juli var minnedagen for overføringen av hennes relikvier til Toledo, altså en translasjonsfest. Men en slik translasjon fant aldri sted, og det finnes ingen relikvier av henne i Toledo.

Uansett er Marciana høyt æret i Spania, og i det mozarabiske breviaret finnes en vakker hymne til hennes ære. I den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) står det under 11 juli:

Cæsaréæ in Mauretánia, sanctæ Marciánæ, vírginis, quæ ad béstias damnáta martýrium consummávit.

I Caesarea i Mauretania [i dagens Algerie], den hellige Marciana, jomfru, som led martyrdøden ved å bli kastet til villdyrene.