De hellige Mikael og Theodor av Tsjernigov ( -1246)

Den hellige Mikael var hertug av Tsjernigov i Russland (Tsjernihiv i dagens Ukraina). Han var sønn av Vsevolod Oljgovic Cerimnoj av Rurikid, som styrte Novgorod tidlig på 1200-tallet. Kirken i Russland hadde ingen martyrer i egentlig forstand før tatarenes invasjoner på 1200-tallet, men da ofret et stort antall livet for Kristi skyld. De første som oppnådde både folkelig og liturgisk kult, var adelsmennene og de militære lederne som ledet motstanden mot de barbariske inntrengerne og led martyrdøden. De ble æret mindre som «korsfarere mot hedningene» enn uselviske krigere som var villige til å ofre livet i forsvaret av sitt folk.

Fremstående blant disse martyrene var Mikael. Det første vi hører om ham, er ikke lovende. Da tatarene angrep og ødela Kiev i 1240, viste han feighet i møte med fienden og flyktet fra Kiev og overlot byen til tatarene. Men så vendte han av fri vilje tilbake og tok seg inn i hordenes leir, i håp om å henlede deres vold mot seg selv og bort fra folket.

En annen og mer troverdig versjon sier at Mikael var borte fra byen på den tiden og prøvde å få hjelp fra den ungarske kongen. Da han vendte tomhendt tilbake fra Ungarn, etablerte han seg i Tsjernigov, som så ble ødelagt av tatarene året etter, i 1241.

I 1245 ga tatarenes leder, Khan Bati, Mikael ordre om å melde seg i Saraj ved nedre Volga. Mikael dro dit fulgt av sin fetter, Boris av Rostov, og en bojar ved navn Theodor. På betingelse av at Mikael avsverget sin kristne tro, ga Bati, som insisterte på å bruke sine egne tolker i tilfelle Mikael prøvde å bedra ham, ulike storslagne tilbud. Han forsøkte å overtale Mikael til forræderi og ga ham store løfter om han bare ville foreta en avgudsdyrkende handling. Men Mikael nektet, for han var ikke villig til å bare bli kristen i navnet. Hans venner la da en plan for hvordan han skulle unnslippe fra leiren, men han nektet å gå med på den for at de ikke skulle få smake Batis represalier.

Den 20. september 1246, etter at de hadde mottatt kommunion, torturerte tatarene Mikael og Theodor og til slutt halshogde de dem. Deres legemer ble kastet til hundene, men de skal på mirakuløst vis ha blitt bevart til noen kristne kom for å berge dem. De ble tatt med til Vladimir og senere til Tsjernigov.

Kulten som startet rett etter deres død, ble stadfestet i 1547. Deres felles minnedag er 21. september, men dødsdagen 20. september nevnes også. Da Tsjernigov ble okkupert av polakkene i 1578, fikk tsar Ivan den Grusomme (1533-84) brakt relikviene av de to helgenene til Moskva, hvor de ble plassert i katedralen Mikael Erkeengelen. Spesielt i tider med undertrykkelse har disse og andre lignende martyrer blitt betraktet av russerne som deres spesielle representanter for Gud.