Den hellige Marcian Josef López y López (1900-1934)

En av Asturias-martyrene eller Turón-martyrene

Den hellige Marcian Josef (sp: Marciano José) ble født som Filomenus López y López (sp: Filomeno; lat: Philomeno) den 15. november 1900 i den lille landsbyen El Pedregal Pobo nær Molina de Aragón i bispedømmet Sigüenza (fra 1959 Sigüenza-Guadalajara) i provinsen Guadalajara i Spania. Hans foreldre var enkle, men dypt kristne bønder, og helt fra barndommen lærte han å slite og å modig gå livets vanskeligheter i møte.

Han kjente De la Salle-brødrene gjennom sin onkel Gumersindo, som hadde trådt inn i ordenen etter sin hustrus død og var sykepasser i deres hus og aspirantskole i Bujedo. Kongregasjonen Brødre av Kristne skoler (Institutum Fratrum Scolarum Christianorum – FSC) er i USA kjent som Kristne brødre og i resten av verden som De la Salle-brødrene. Instituttet ble grunnlagt i 1680 av den hellige Johannes Baptist de la Salle. Formålet var gratis undervisning av gutter, særlig fra fattige familier, og det var den mest moderne skoleordenen i Kirken. Selv om De la Salle selv var prest, var han nøye med å påse at brødrene ikke ble presteviet, de avla fornybare løfter og ble opplært til lærere for forskjellige oppgaver og typer av elever.

Onkelen inspirerte gutten til å begynne på skolen der da han knapt var tolv år gammel. En av hans brødre, Julio, ble også De la Salle-broder. Onkelen døde i hellighets ry kort tid etter at Filomeno begynte på skolen i Bujedo. I studiene i Bujedo var Filomeno intelligent og utholdende, og hans yrkesfremtid syntes lovende. Han var høyt elsket av sine medstudenter, spesielt av dem som hadde hjemlengsel og som han tok seg spesielt av. Men så fikk han en infeksjon i øret som gjorde at han ble nesten døv, og da måtte han reise hjem. Men hans ønske om å vende tilbake til Bujedo var intenst, og ønsket ble oppfylt. Når han ikke kunne vie seg til undervisning, ble han en hjelper for alle brødrene han bodde sammen med.

Han påbegynte novisiatet den 20. september 1916 og tok ordensnavnet Marcian Josef (sp: Marciano José). Han avla sine løfter den 9. juli 1919. De ti neste årene arbeidet han med husarbeid i Bujedo, men i tillegg arbeidet han i hagen og lenge hadde han ansvaret for sakristiet i den vakre romanske kirken i premonstratenserklosteret som var grunnlagt på 1100-tallet. Han avla sine høytidelige løfter den 9. juli 1925.

Den andre fasen i hans liv begynte den 28. mai 1928, da han ble sendt til skolen i Terán i Santander som kokk. Snart flyttet han til Caborana i Asturias og deretter var han en tid på skolen Nuestra Señora de Lourdes i Valladolid. Snart dro han til Colunga i Asturias, deretter til Gallarta i Vizcaya og til slutt i Mieres, igjen i Asturias. Alle steder var det hans ansvar å ta seg av kjøkkenet og vedlikeholdet i huset, og overalt ble han verdsatt for sin tjenesteiver. Ved siden av sin døvhet var han de siste årene også plaget med ryggproblemer.

I april 1934 ble han overflyttet til Turón i Asturias etter at han tilbød seg å erstatte kokken der, som var vettskremt over de spenningene som raskt bygde seg opp der og ba om å bli forflyttet. Marcian Josef ble kommunitetens dørvokter ok kokk. Han hadde vært i Turón i bare seks måneder da han møtte sin skjebne. Han kunne ha reddet livet siden han ikke drev med undervisning, men han ønsket ikke å skjule det faktum at han var ordensbror.

Begynnelsen på 1930-tallet var en svært vanskelig tid i spansk historie, både sosialt og politisk. I 1931 var monarkiet avskaffet og Den andre spanske republikk innført. Den republikanske (venstreorienterte) regjeringen startet en kampanje mot det katolske skolevesenet, og forfølgelsen av prester og ordensfolk begynte. Borgerkrigen i Spania brøt ut den 18. juli 1936 med Francos militærkupp. For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen.

I 1933 ble broder Kyrill Bertrand betrodd ledelsen av skolen «Vår Frue av Covadonga» i Turón i provinsen Asturias i Nordvest-Spania, etter at regjeringen hadde bestemt at de katolske skolene skulle sekulariseres. Turón var en kullgruveby rundt to mil fra provinshovedstaden Oviedo, og skolen var opprettet for sønner av gruvearbeiderne i byen. I henhold til ordensgrunnleggerens tradisjon var undervisningen gratis. Turón var et senter for det antiklerikale hatet i årene før utbruddet av Den spanske borgerkrigen, og skolen var en torn i øyet på de radikale som styrte byen, på grunn av den religiøse innflytelse den øvet på de unge. De la Salle-brødrene drev i alt 14 skoler i regionen Asturias. De var kjent for å ignorere forbudet mot religionsundervisning, og de fulgte åpent sine studenter til søndagsmessen. Deres innflytelse i byen var bemerkelsesverdig, og snart sendte flertallet av familiene barna sine til denne skolen.

Den nye direktørens ankomst satte nytt mot i brødrene i kommuniteten, som var temmelig engstelige for hva som kunne komme til å skje. Alle hadde nylig ankommet, i sivile klær for ikke å fremprovosere unødvendige episoder. I denne situasjonen gjennomgikk broder Kyrill Bertrand sommeren 1934 en 30-dagers retrett med åndelige øvelser i Valladolid sammen med andre skoleledere i ordenen, for å væpne seg med mot og kraft foran de truende sammenstøtene med troens motstandere. Noen uker senere gikk han sammen med syv medbrødre og lidelsesfeller modig martyriet i møte.

Den 4. oktober 1934 brøt det ut revolusjon i Asturias, og den 5. oktober ble alle i kommuniteten arrestert sammen med sin kapellan, den hellige pasjonistpresten Innocent Canoura Arnau. Tidlig om morgenen klokken 1.30 den 9. oktober ble de alle henrettet. For detaljer, se Asturias-martyrene.

Etter at revolusjonen i Asturias var slått ned den 19. oktober 1934, ble martyrenes jordiske rester gravd opp den 21. oktober og identifisert på grunnlag av vaskerimerkene i undertøyet. De ble lagt i hver sin kiste og gravlagt på en annen del av kirkegården. Martyrenes relikvier ble flyttet den 25. februar 1935; de åtte De la Salle-brødrene til Bujedo og Innocent Canoura til pasjonistenes kirke i Mieres.

De åtte skolebrødrene og deres skriftefar Innocent Canoura Arnau kalles Asturias-martyrene eller Turón-martyrene. Den 7. september 1989 undertegnet paven dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres martyrium in odium fidei («av hat mot troen»). De fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige», og de ble saligkåret den 29. april 1990 av pave Johannes Paul II i Roma sammen med to andre spanske martyrer: den salige De la Salle-broderen Jakob Hilarius Barbal Cosan og den salige ordenssøsteren Maria Mercedes Prat y Prat fra kongregasjonen St. Teresa av Jesus' selskap.

For å bli helligkåret trengs det et mirakel på de saliges forbønn. Det nødvendige miraklet skjedde allerede den dagen de ti spanske martyrene ble saligkåret i 1990. En ung jente fra Managua i Nicaragua, den 25-årige Rafaela Bravo Jirón, kjempet for sitt liv – hun led av livmorkreft. Legene på sykehuset Berta Calderón hadde gitt henne opp og ga henne maksimalt to uker å leve. Hennes mann, som hadde gått på De la Salle-skolen i Leon, fikk det råd av brødrene der å be innstendig til de nye salige. Fra den 11. til den 29. april 1990, den dagen saligkåringen fant sted, ba han daglig to novener og ba om martyrenes forbønn.

Om kvelden den 29. april fikk Rafaela voldsomme smerter og trodde at hennes siste time var kommet. Men i stedet utsondret kroppen en merkelig masse, og dagen etter var hun helt frisk. Leger, vitenskapsmenn, teologer og kirkerettseksperter som har studert saken, har erklært at helbredelsen er mirakuløs og vitenskapelig uforklarlig og at den skjedde etter forbønn fra Turón-martyrene. Rafaela har aldri siden hatt noen symptomer eller plager av noe slag.

De åtte skolebrødrene fra Turón ble helligkåret sammen med Innocent Canoura Arnau og Jakob Hilarius Barbal Cosan den 21. november 1999, på Kristi Kongefest, av pave Johannes Paul II i Peterskirken i Roma. Asturias-martyrenes minnedag er 9. oktober.