Den salige Maria Leonia Paradis (1840-1912)

Den salige Maria Leonia (fr: Marie-Léonie) ble født som Alodia Virginia Paradis (fr: Alodie-Virginie) den 12. mai 1840 i sognet Sainte-Marguerite-de-Blairfindie i landsbyen L'Acadie, da i bispedømmet Montreal, nå i bispedømmet St. John i provinsen Québec i Canada. Hun ble døpt samme dag i kirken Sainte-Marguerite. Hun var eneste datter av Joseph Paradis og Emilie Grégoire. De hadde også tre sønner, mens to andre barn døde som små. Familien var fattig, men from, og Joseph var bonde på land arvet av sin far.

Men da Alodia var fem år gammel, kunne ikke gården produsere nok til å brødfø familien, så Joseph leide en mølle nær landsbyen Laprairie og flyttet familien inn i et lite hus der. Fra Alodia var ni år gammel, fikk hun sin utdannelse av Søstrene av Notre-Dame i Laprairie. I 1849 gikk møllen så dårlig at Joseph bestemte seg for å dra til California og gullrushet der, og Emilie og barna flyttet inn hos hennes foreldre i Napierville. En tid gikk Alodia på landsbyskolen der. Hun ble fermet (konfirmert) den 11. juli 1849, og våren 1850 mottok hun sin første kommunion. Etter det sendte moren henne igjen på kostskolen til Søstrene av Notre-Dame i Laprairie.

Hun hadde ordenskall fra tidlig barndom, og oppmuntret av naboens sønn Camillo Lefèbvre, den gang Hellig Kors-kleriker, trådte hun den 21. februar 1854 inn som postulant i kongregasjonen «Marianistinnene av Det hellige Kors» (MSC) i Saint-Laurent, bare tretten år og åtte måneder gammel. Kongregasjonen var grunnlagt av p. Basil Moreau og Leocardie Gascoin i Frankrike i 1841. Den 19. februar 1855 ble hun novise med ordensnavnet Maria av St. Leonia (Marie de Sainte-Léonie), som oftest ble forkortet til Maria Leonia (Marie-Léonie). Sytten år gammel avla hun den 22. august 1857 sine løfter i nærvær av grunnleggeren Basil Moreau, som da var på visitasjon i Canada.

Etter at hun fra 1857 til 1862 hadde undervist jenter i forskjellige hus kongregasjonen hadde i Montreal, ble hun sendt til USA for å undervise ved barnehjemmet St. Vincent i New York. Hun ble i denne stillingen til 1870.

I 1869 skilte søstrene i kongregasjonen «Marianistinnene av Det hellige Kors» som bodde i Amerika, seg fra moderhuset i Frankrike og grunnla den selvstendige autonome kongregasjonen «Søstre av Det hellige Kors». Siden en tid tilbake hadde disse søstrene på ønske fra Den hellige Stol begynt å vie seg utelukkende til undervisning, i motsetning til oppgaven som grunnleggeren fra begynnelsen hadde tiltenkt dem, nemlig å føre husholdningen i husene til patrene av Det hellige Kors.

Men da Marianistinnene av Det hellige Kors i provinsen Notre-Dame i Indiana i det minste delvis ville bibeholde denne husholdningsvirksomheten, tok Marie-Léonie i 1870 med glede imot tilbudet om å flytte fra New York over til provinsen Notre-Dame.

Hennes gamle nabo Camillo Lefèbvre var nå blitt prest i Hellig Kors-kongregasjonen, sogneprest i St. Thomas i Memramcook i New Brunswick i Canada og grunnlegger og superior for kollegiet St. Josef i Memramcook. I 1871 ble han utnevnt til provinsial for Canada. I 1872 deltok den overarbeidede presten på et generalkonsil for kommuniteten i Notre-Dame i Indiana.

Han undersøkte skolen omhyggelig, inkludert kjøkkenet, vaskeriet og refektoriet. Han ba straks om søstre som kunne hjelpe ham med husarbeidet på sitt eget kollegium. Han ble presentert for fire rekrutter, men til sin skuffelse oppdaget han at ingen av dem kunne fransk. Da han appellerte igjen til sin generalsuperior, sendte han den 22. september 1874 Maria Leonia og en annen søster til Memramcook, og Maria Leonia ble leder for den lille gruppen.

Da generalsuperioren sendte Maria Leonia til Memramcook, så hun for seg at hun ble sendt til den mest usiviliserte regionen i verden, men snart elsket hun området og folket der høyt. Hun forsto hvor forlatt disse fransktalende menneskene var og hvor truet de var av anglifisering både fra statens og Kirkens side. Det fantes ikke noen fransktalende religiøs kvinnekommunitet som kunne ta imot dem som ønsket å leve et religiøst liv.

Mange fransktalende jenter var tiltrukket til ordenslivet, spesielt i husholdningen til prester og prestestudenter i kollegier og seminarer, og det var behov for slike søstre i alle nye kollegier i hele Québec. Til slutt ba biskop Edward Charles Fabre av Montreal søster Maria Leonia om å grunnlegge en liten kommunitet for å ta seg av husholdningen i kollegier. Hun diskuterte ideen med p. Lefèbvre, og det var mange vanskeligheter og hindre som måtte overvinnes. Inntil man kunne finne en løsning, ble det grunnlagt en arbeidsgruppe for å motta unge jenter som hjelpere.

Under Maria Leonias ledelse vokste disse jentene i Memramcook sammen til et søsterfellesskap som ble til en ny søsterkongregasjon, «Små søstre av Den hellige Familie» (Petits-Soeurs de la Sainte-Famille - PSSF) for å arbeide i mannsklostre, kollegier, seminarer og prestegårder. De regner sin grunnleggelse til 1874 og p. Lefèbvre og sr. Maria Leonia som sine grunnleggere. Den 26. august 1877 ikledde 14 jenter seg en felles drakt, ulik den Hellig Kors-søstrene bar. I 1880 aksepterte ordenens generalkapittel ideen om en ny grunnleggelse, og det offisielle dokumentet ble satt opp og underskrevet av p. Lefèbvre den 31. mai 1880.

Instituttet fikk i 1896 status som en bispedømmekongregasjon. Etter 21 år i New Brunswick ble moderhuset og novisiatet overflyttet til Sherbrooke i Québec. Rent rettslig tilhørte sr. Marie-Léonie fortsatt til Marianistinnene av Det hellige Kors, men den 2. oktober 1904 mottok hun ordensdrakten hos De små søstre samtidig som hun fikk det høyeste tegn på personlig tillit da hun ble utnevnt til generalsuperior på livstid.

Søstrenes suksess var så stor at det var nødvendig å bygge et nytt hus for dem, og det ble høytidelig åpnet den 21. juli 1907, det året Maria Leonia feiret 50-årsjubileet for sin løfteavleggelse. Ved hennes død hadde kongregasjonen førti hus. Fra 1894 til sin død var Moder Maria Leonia plaget av sykdommer i halsen og i leveren. Til tross for sin dårlige helse fortsatte hun å arbeide og reise på vegne av kongregasjonen. Hennes svar til dem som ba henne om å ta det med ro, var: «Vi skal hvile i himmelen».

Den 3. mai 1912 startet Moder Maria Leonia dagen som vanlig: messe, frokost med kommuniteten, rådsmøte og med hjelp fra sin sekretær korreksjoner av regelboken, som ble avsluttet og sendt til trykkeriet. Etter en time med bønn og rosenkransen i kapellet, gikk hun for å besøke de syke søstrene i sykestuen. Til en av dem kom hun med en profetisk bemerking: «Vi ses i himmelen». Etter kveldsmat gikk hun ovenpå sammen med to søstre, som påpekte at hun virket uvanlig sliten. Hun sa: «Jeg vil gå til segs med det samme, for jeg er så trett». Straks hun hadde lagt seg, ble hun så blek at søstrene tilkalte legen og en prest. Mens presten ga henne de siste sakramentene, sovnet hun stille inn.

Hun døde i kongregasjonens moderhus i Sherbrooke i Canada. Hun ble først gravlagt på kirkegården i sognet Saint-Michel, men den 4. oktober 1935 ble hennes jordiske rester overført til kongregasjonens moderhus. Hennes saligkåringsprosess ble innledet på bispedømmenivå i 1952. Hun ble saligkåret den 11. september 1984 i Jarry-Park i Montreal under pave Johannes Paul IIs besøk i Canada. Hennes minnedag er dødsdagen 3. mai. I dag finnes kongregasjonen foruten Canada også i USA, Italia og Honduras.