Den hellige Marcellus av Tomi og seksten ledsagere (d. ~303)

Minnedag: 27. august

Den hellige Marcellus (ofte feilaktig kjent som Marcellinus) var en romersk tribun som var gift med Mammea (Mamnea, Maunis, Mannea), og de hadde de to sønnene Johannes (Johanna) og Babilas (Babyla). Deres bevarte acta er autentiske. Hagiografen forteller at denne familien på fire sammen med tretten andre utgjorde den kristne menigheten på et lite sted i Egypt, som nå identifiseres som Oxyrinchus (i dag el-Bahnasa). Dette er ikke Martyrologium Romanum enig i, de mener at stedet heller var Tomi i Pontus i Lilleasia. Bollandistene har undersøkt dette spørsmålet grundig, og deres konklusjon er at stedet for martyriet lå i eller ved den gamle byen Oxyrinchus eller Thomis (Thonis, Thanis) i Egypt.

I tillegg til tribunen Marcellus og hans familie var de tretten andre biskopen Meletius (Milecius) og de tre klerikerne Chiron (Hiron), Ammon og Serapion, soldaten Peter, de syv andre legmennene Atheogenes (Theogenes), Ariston, Festus, Viktor, Zoilius, Domninus (Dommus) og Memnon (Memmon) samt legkvinnen Susanna.

De sytten kristne ble angitt til guvernøren i Theben i Egypt for å ha motsatt seg det keiserlige ediktet og nektet å tilbe de romerske gudene. Dette skjedde i kristenforfølgelsene under keiser Diokletians (284-305; d. 311). De ble brakt i lenker for guvernøren i Thmuis. Deres anklagere kalles i aktene Heron og Acacius, og prefekt Cultianus i tillegg kjent fra Eusebius og Epifanius og er historisk sikker. Guvernøren prøvde å overtale dem til å adlyde loven, men de nektet og ble dømt til å kastes for villdyrene på arenaen. Guvernøren gjorde et forsøk på å redde dem neste dag i amfiteatret. Han ropte til dem: «Er dere ikke skamfulle over å tilbe en mann som ble drept og gravlagt for mange år siden av Pontius Pilatus, og som jeg hører at beretningen om fortsatt er bevart?» Denne appellen hadde ingen virkning på de kristne.

Etter at de hellige var blitt anklaget på grunn av deres kristne tro og stilt for retten, utsatte de dem for en svært pinefull tortur. Deretter ble de dømt til døden ved å kastes for villdyrene i sirkus. Men da de ville bjørnene la bort sin naturlige grusomhet og ikke gjorde dem noe, og den tente ilden heller ikke kunne skade dem, ble det gitt ordre om å halshogge dem. Sammen med hverandre gikk de den 27. august 303 (eller rundt 287) inn i Herrens fred.

Ifølge forfatteren av deres akter avla biskop Meletius en trosbekjennelse om Jesu guddom som klart er inspirert av definisjonene fra konsilet i Nikea (i dag Iznik i Tyrkia) i 325. Forfatteren av aktene var øyenvitne, men han skrev ned historien sent i livet ved å diktere til en av sine sønner, for han hadde mistet synet i sin alderdom. Deres minnedag er dødsdagen 27. august.

Det nye Martyrologium Romanum (2001) skiller seg en smule fra den tidligere versjonen ved å kalle tribunen Marcellinus, hans hustru Mannea, deres barn Johannes og Babyla, presten Serapion og soldaten Peter. Deres martyrium legges til Tomi i Moesia ved Svartehavet. Den belgiske bollandist-pateren Hippolyte Delehaye SJ (1859-1941) mente at martyrene hørte til i Moesia og at det var hagiografen som flyttet dem til Egypt.

Kilder: Attwater/Cumming, Butler (VIII), Benedictines, Bunson, KIR, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 22. august 1999

av Webmaster publisert 22.08.1999, sist endret 28.11.2015 - 02:47