Den hellige Markus Jeong Eui-bae (1794-1866)

En av de 103 Korea-martyrene.

88. Den hellige Markus Jeong Eui-bae [Chŏng Ŭi-bae] ble født i 1794 i Yongin i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Han kom fra en hedensk adelsfamilie som avskydde katolikker. Han studerte for den statlige eksamenen og besto den. Deretter ble han lærer i kinesisk språk og giftet seg, men has hustru døde snart og de hadde ingen barn. Deretter levde han i mange år som enkemann uten barn.

Under forfølgelsen av katolikker i Korea i 1839 mente han at kristendommen var en trussel og en heresi. Men ved en tilfeldighet ble han vitne til martyriet til den hellige biskop Laurentius Imbert MEP (1796-1839) og de hellige patrene Peter Maubant MEP (1803-39) og Jakob Chastan MEP (1803-39), og han ble forbløffet over å se misjonærene dø med så stor glede. Han begynte å lese katolske bøker og ble overbevist om at å bli katolikk ville hjelpe ham til å bli en bedre mann. Han dro til Seoul for å bli døpt.

Den tredje apostoliske vikaren av Korea (1843-53), biskop Josef-Jean-Baptiste Ferréol MEP (1808-53), som kom inn i Korea i 1845, utnevnte Markus til kateket. Han utførte sine plikter så trofast inntil sin død, at den hellige biskop Daveluy erklærte at han var en levende helgen, og biskop Berneux sa at han ville bli lykkelig over å være i himmelen sammen med kateket Markus. Biskop Ferréol døde av utmattelse den 3. februar 1853, og i 1856 ble han etterfulgt som den fjerde apostoliske vikar av den hellige biskop Simeon Berneux MEP (1814-1866). Den hellige biskop Antonius Daveluy MEP (1818-66), skulle bli den femte apostoliske vikaren av Korea, men han hadde embetet i bare 23 dager i 1866.

Markus pleide å lede katolikkene og katekumenene godt, og han tok også vare på syke og foreldreløse. Han giftet seg igjen, men valgte bevisst å leve i fattigdom med sin nye hustru  Katarina Pi. Siden de ikke hadde noen barn, adopterte de sin nevø Paulus Pi, som underviste den hellige p. Justus Ranfer de Bretenières MEP (1838-66) i koreansk mens han bodde i deres hus. Kateket Markus praktiserte alltid sin religion trofast og hans vilje var svært sterk. Alle rundt ham elsket og respekterte ham. Han fortrakk alltid å lide martyrdøden fremfor å dø hjemme. P. de Bretenières pleide å prise hans hengivne holdning i messen foran folket.

Da forfølgelsene brøt ut, hjalp han katolikker å rømme, men selv ble han på sin post. Da han ble arrestert den 25. februar 1866, viste han stor glede. Han tilbrakte noen få dager i fengsel sammen med fire franske misjonærer. Etter grusom tortur, ble han halshogd den 11. mars 1866 på retterstedet utenfor Den lille vestporten (Seosomun) sammen med en annen katolikk, den hellige Alexius U Se-yeong (1845-66). Markus var 72 år gammel. Mange lister hevder at han var den eldste av de helligkårede Korea-martyrene, men den rekorden er det nok den hellige Cecilia Yu So-sa (1761-1839) som har med sine 78 år. Hun var mor til den hellige Paulus Jeong Ha-sang .

Markus Jeong var blant de 24 som døde i forfølgelsene mellom 1861 og 1867 som ble saligkåret den 6. oktober 1968 av den ærverdige pave Paul VI (1963-78). 79 martyrer som døde mellom 1839 og 1846 var blitt saligkåret i 1925 av pave Pius XI (1922-39). Hele gruppen ble helligkåret den 6. mai 1984 på Yeouido Plaza (fra 1999 Yeouido Park) i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Deres minnedag i den romerske generalkalenderen er 20. september.