Den salige Ortholdus av Schlägl (d. 1242)

Den salige Ortholdus ble født på slutten av 1100-tallet i Tyskland eller Østerrike. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Osterhofen (Osterhovium) nær Passau i det sørøstre hjørnet av den tyske delstaten Bayern, på grensen til Østerrike.

Ortholdus ble utnevnt til prior i Osterhofen, men i 1236 ble han den første prosten i klosteret Schlägl i Rohrbach i den østerrikske delstaten Oberösterreich, som var grunnlagt i 1204 av Kalhoch av Falkenstein og først gitt til cistercienserne. Men de forlot stedet på grunn av den ugjestmilde beliggenheten og ble erstattet av premonstratensere som kom fra Milevsko i det sørlige Bøhmen i dagens Tsjekkia.

Først i 1236 lyktes det biskop Rudiger av Passau å bemanne Schlägl på nytt fra abbediet Osterhofen, og derfor var de på den tiden underlagt abbeden av Osterhofen. Derfor ble Schlägl en del av den bayerske ordensprovinsen for å minske den bøhmiske innflytelsen i bispedømmet Passau. Ortholdus var en from og klok mann og ledet klosteret med stor omtanke.

Han døde den 9. september 1242. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 9. september.