De hellige Reverian og Paulus av Autun og ti ledsagere (d. ~273)

Minnedag: 1. juni

Statue av den hellige Reverian med hodet i hendene, fra kirken Saint-Révérien (1300-t)Skytshelgen for regn

De hellige Reverian (Rivianus, Reverianus, Reverentianus; fr: Révérien; it: Reveriano) og Paulus (fr: Paul; it: Paolo) ble begge født på 200-tallet i Italia. Reverian var biskop uten noe fast sete og Paulus var prest. Pave Felix I (269-74) synes å ha sendt dem som misjonærer til Gallia sammen med ti kateketer og medarbeidere for å misjonere ved grensene til eduernes land. Eduerne (lat: Haedui; fr: les Éduens) var en keltisk folkestamme som var etablert i de nåværende franske departementene Saône-et-Loire og Nièvre, og deres hovedstad var Bibracte.

De tolv misjonærene forkynte evangeliet i Autun og området rundt, midt under forvirringen i byen på grunn av krigen mellom den romerske keiseren Aurelian (270-75) og det såkalte «galliske imperiet» (Imperium Galliarum), et kortvarig rike (260-73) som besto av utbryterprovinsene Gallia, Britannia og Hispania. Reverian regnes som den andre biskop av Autun etter den hellige Amator (d. ca 270), som antakelig er en rent legendarisk skikkelse.

De tolv led martyrdøden rundt 273 (ifølge tradisjonen den 1. juni 273) under keiser Aurelian ved å bli halshogd og gravlagt på stedet. Reverian ble etterfulgt som biskop av den hellige Reticius, men det skjedde ikke før i 310, så det må ha vært en lang sedisvakans imellom. Hvis man aksepterer tradisjonen som fortelles i Saint-Révérien (Saint-Révérien-en-Morvan) (58420) i dagens bispedømme Nevers og departementet Nièvre i regionen Bourgogne, led de martyrdøden der. Deres grav ble et valfartsmål og ble voktet av hellige menn som dannet kjernen til et kloster og en liten kirke for å oppbevare de helliges relikvier.

En annen tradisjon som hevdes i klosteret Notre-Dame i Nevers, sier at han døde sammen med sine ledsagere nær fontenen som fortsatt bærer hans navn. Denne helgenen er hedret i Forez under navnet Saint-Rirand.

På stedet for hans martyrium ble det etablert en celle (lat: cella = monastisk hus), deretter en benediktinsk priorat, kjent som prioratet Saint-Révérien, som synes opprinnelig å ha vært blant eiendommen til bispedømmet Autun, men gitt til klosteret Saint-Martin i Autun i 880 etter kong Karl den tykkes (Charles le Gros) vilje. Han var konge av Alemannia (876-82), vestkeiser (881-87), konge av Tyskland (882-87) og konge av Frankrike (884-87). Prioratet ble senere underlagt klosteret Cluny. Rundt denne cella hvor det også lå et gresk eller romersk tempel, vokste det opp en landsby av de første flyktningene fra den brente byen Compierre, som valgte stedet på grunn av de materialreservene det representerte.

Han var gitt datoen 22. august i Det romerske martyrologiet og i kalenderen for kirken i Lyon, og som Martin av Autun sto han den 26. november sammen med Amator i Sanctorale for november. Minnedagen for Reverian og Paulus og deres ledsagere (Sancti Reverianus Episcopus et XI socii, martyres) sto i det førkonsiliære Martyrologium Romanum under dødsdagen 1. juni:

Augustoduni sanctorum Reveriani Episcopi, et Pauli Presbyteri, cum aliis decem, qui, sub Aureliano Principe, martyrio coronati sunt.

I Autun, de hellige Reverian, biskop, og Paulus, prest, sammen med ti andre, som ble kronet med martyriet under keiser Aurelian.

Disse martyrene står ikke lenger i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004). I kirken i Saint-Révérien står en statue fra 1300-tallet av Reverian fremstilt som en cephalophore (gr: «hode-bærer»), det vil si en som bærer sitt eget hode i hendene, en tradisjonell ikonografi av en helgen som led martyrdøden ved å bli halshogd.

Reverian av Autun står på en liste over helgener (Catholic Encyclopedia: Oil of Saints) som har det til felles at det ble sagt at det fra deres graver eller relikvier strømmet ut olje til visse tider (Acta Sanctorum, juni, I, s 40-41). Disse helgenene ble gjerne kalt på gresk Myroblýtes («myrrautgytere»). Relikviene er nå gått tapt, bare hans hode er bevart i et vakkert relikvar i kirken i Villy-le-Moutier, en landsby på østsiden av byen Beaune, hvor hans hode tidligere var blitt brakt til kirken Saint-Nicolas i Beaune, på en tid med stor tørke kom mange troende fra byen og omliggende områder for å be den hellige martyren om å gå i forbønn hos Gud for at det skulle falle regn.

Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, Infocatho, CSO, fr.wikipedia.org, zeno.org, nominis.cef.fr, pagesperso-orange.fr, valdubeuvron.fr, sc.cluny.free.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 7. april 2008 – Oppdatert: 11. januar 2016

av Webmaster publisert 08.04.2008, sist endret 11.01.2016 - 17:21