Den hellige Sabas av Zvenigorod (d. 1406)

Den hellige Sabas (Sabbas, Sabba, Saba, Sava, Savas; ru: Savva; Савва) ble født en gang på 1300-tallet et sted i Russland. I sin tidligste ungdom forlot han denne verden og mottok tonsuren som munk av den hellige Sergius av Radonezj (ca 1314-92) i det berømte klosteret Den hellige Treenighet (Troitsa Lavra, senere kalt Troitse-Sergijeva Lavra). Der ble han en av Sergius' første disipler og med-asketer.

Under sin lærers veiledning lærte Sabas lydighet, ydmykhet, avholdenhet og kyskhet samt å holde sine tanker for seg selv. Sabas elsket ensomhet, og han unngikk å snakke med andre mennesker. Han levde i konstant hardt arbeid, gråt over sin sjels bedrøvelige tilstand og skalv for Guds dom. Han spiste bare frukt og grønnsaker, bar grove klær og sov på gulvet. Han var et mønster på enkelhet og ydmykhet, og han skaffet seg en slik dybde av åndelig visdom at han i Sergius' kloster var skriftefar for alle brødrene og en «ærverdig og ytterst lærd eldste» og en lærer for alle. Han ble også presteviet.

Den hellige Demetrius Ivanovitsj Donskoj (ru: Dmitrij) (1350-89), som var storfyrste av Moskva fra 1359 og storhertug av Vladimir fra 1363, gjorde opprør mot de tatarske herskerne under khan Mamai, og han bekjempet de muslimske tatarene og drev dem på flukt i den store seieren ved Kulikovo Polje, en slette sør for Moskva ved elven Don, den 8. september 1380, på festen for Guds Mors fødsel.

Storfyrsten vendte tilbake fra slaget med stor glede i sitt hjerte og skyndte seg for å treffe Sergius. Som takk for hans bønner ga fyrsten rike gaver til klosteret, og for å oppfylle et løfte ga han uttrykk for sitt ønske om straks å bygge et kloster for den uplettede Guds Mor. Etter å ha sett etter et gunstig sted, bestemte Sergius seg for et sted ved bredden av elven Dubenka, og med storfyrstens samtykke ble det etablert en kirke for Marias innsovning (Uspenie). Som abbed utnevnte Sergius sin disippel Sabas. Mange brødre sluttet seg til denne kommuniteten, klosteret Dubenskij Sjavikinskij. Sabas beholdt sin asketiske livsstil, bar grove klær og sov rett på bakken. Klosteret ble forlatt i 1764. I dag på dette stedet, nær landsbyen Skovorodino i provinsen Vladimir i distriktet Aleksandrov, finnes Konstantinov Volost (flere landsbyer), to kapeller og noen graver.

Da Sergius døde den 25. september 1392, overtok hans utpekte etterfølger, den hellige Nikon (1355-1426), som hegumen (abbed) for Treenighetsklosteret. Men byrden ble for stor for ham, så han trakk seg fra stillingen og trakk seg tilbake til sin egen celle. Brødrene ba da Sabas om å overta som abbed, og han styrte Treenighetsklosteret i seks år. Han ba ofte til Sergius om hjelp til å lede klosteret, og ifølge tradisjonen ble den store brønnen utenfor lavraen gravd ut mens han var abbed. Legenden forteller at det sprang frem en kilde der bak klosterets nordre mur på hans bønner.

Storfyrst Demetrius Donskojs sønn, fyrst Jurij Dmitrijevitsj av Zvenigorod (d. 1425), var en gudsønn av Sergius og betraktet Sabas med stor kjærlighet og aktelse. Han valgte Sabas som sin åndelige far og tryglet ham i 1398 om å komme og velsigne hele hans hushold. Sabas hadde håpet å kunne vende tilbake til sitt kloster, men fyrsten ba ham om å bli værende og grunnlegge et nytt kloster nær Zvenigorod, på en høyde som ble kalt Storozji Holm (Vakthøyden) eller Storozjev, rundt halvannen kilometer fra fyrstens festning. Sabas bøyde seg for fyrstens anmodning, og brødrene i Treenighetsklosteret ba Nikon om å overta som abbed igjen, noe han gikk med på. Zvenigorod ligger seks mil vest for Moskva.

Sabas ba gråtende foran et ikon av Guds Mor og tryglet om hennes beskyttelse av dette stedet i villmarken. På høyden Storozji bygde han en liten trekirke for Den helligste Guds Mors fødsel, og i nærheten bygde han en liten celle for seg selv. Der etablerte han i 1399 et kloster, hvor han i kjærlighet mottok alle som kom for å søke et liv i stillhet og avsondrethet. Til tross for sin respektable alder arbeidet Savas hardt med å bygge opp klosteret, og han advarte alle munkene mot latskap. Han gravde en brønn ved foten av høyden, og derfra bar han vann på sine egne skuldre. Han bygde en trepalisade rundt klosteret, og i et dalsøkk rundt en kilometer overfor det gravde han ut en celle hvor han kunne tilbringe tid i ensomhet.

I 1399 ga Sabas sin åndelige sønn, fyrst Jurij, sin velsignelse til å dra på et militært felttog mot bulgarerne, og han forutsa seier over fienden. Gjennom den hellige eldstes bønner vant fyrsten en rask seier. Gjennom Sabas' anstrengelser ble det også bygd en steinkirke for Den hellige Guds Mors fødsel til å erstatte den første trekirken.

Sabas døde i høy alder den 3. desember 1406. Han hadde da utnevnt en disippel som også het Sabas, til sin etterfølger. Klosteret fikk senere navnet Savvino-Storozjevskij etter grunnleggeren Sabas. Det er bevart til våre dager og består av katedralen for Guds Mors fødsel (1405-07), den valmede Treenighetskirken (1654), refektoriet med Transfigurasjonskirken (1693), klokketårnet, tsarpalasset (1650-54) og keiserinnens kammer.

Lokalbefolkningen begynte å ære Sabas straks etter hans død. De mange mirakuløse helbredelsene ved hans grav og hans utallige åpenbaringer overbeviste alle om hans hellighet. I et brev fra 1539 kalles han en undergjører. Tsar Aleksej Mikhajlovitsj Romanov (1645-76) hadde en spesiell andakt for ham og gikk gjentatte ganger til fots til hans kloster. Tradisjonen har bevart en bemerkelsesverdig historie om hvordan St. Sabas en gang berget ham fra en rasende bjørn.

Sabas' biografi ble samlet på 1500-tallet. Den forteller at Sabas på slutten av 1400-tallet (1480-90) viste seg for Dionysios (Dionisij), den fjerde hegumen for klosteret Savvino-Storozjevskij og sa til ham: «Dionysios! Våkn opp og mal mitt ikon!» Da Dionysios spurte hvem han var, svarte han: «Jeg er Sabas, grunnleggeren av dette stedet». Ettersom Dionysios ikke hadde kjent den hellige personlig, tilkalte han den eldste Habakkuk, som hadde kjent Sabas i sin ungdom, i håp om å overbevise seg selv om drømmens sannhet. Han beskrev hvordan den hellige hadde sett ut, og Habakkuk forsikret ham om at Sabas så ut akkurat som hegumenen hadde sett ham i sin drøm. Da etterkom Dionysios ordren og malte et ikon av St. Sabas.

Sabas ble helligkåret av et konsil (sobor) i Moskva i 1549. Hans minnedag ble fastsatt til dødsdagen 3. desember. Hans legeme ble funnet intakt den 19. januar 1652, og han har en sekundær fest den 19. januar til minne om dette. Han kalles Sabas av Zvenigorod eller Sabas Storozjevskij.