Den hellige Theoderik Balat (1858-1900)

En av De 29 martyrene fra det kinesiske bokseropprøret. En av de hellige martyrene fra Kina (Den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere)

Den hellige Theoderik (Théoderic) Balat ble født den 23. oktober 1858 i Saint-Martin de Tours i bispedømmet Albi i Sør-Frankrike. Dette gjorde at hans medbrødre kalte ham «den gode albigenseren». Hans foreldre Jean-François Balat og Rosa Taillefer prøvde å gi ham en dypt kristen utdannelse. Han var av en åpen og rastløs natur og var sjenerøs og utilbøyelig til fristelser til å gjøre onde ting. Som 11-åring begynte han på gutteseminaret i Lavour, hvor han gjorde seg bemerket for lærenemhet, flittighet og moralske oppførsel. der sluttet han seg også til fransiskanernes tredjeorden (Tertius Ordo Franciscanus - TOF).

Neste skritt var å begynne på presteseminaret i Albi. Etter et besøk der av en fransiskanerpater som snakket om misjonen, bestemte han seg for selv å bli fransiskaner (Ordo Fratrum Minorum - OFM). Han ble ikledd drakten i novisiatet i provinsen Saint-Louis i Pau den 29. juni 1880 og tok da navnet Theoderik. Han avla sine foreløpige løfter den 30. juni 1881 i Woodlands i England og sine evige løfter den 2. juli 1884. Han gjennomførte sine prestestudier og ble presteviet i England.

Han kom til Kina i oktober 1884. Han snakket godt kinesisk og levde et mønsterliv som misjonær og omvendte mange kinesere til kristendommen. Han hadde ansvaret for en avsidesliggende misjonsstasjon i fjellene i ti år. Hans misjonsreiser hadde et romantisk skjær og hans nidkjærhet og bemerkelsesverdige fromhet ble kronet med stor suksess. Deretter ble han kapellan for kommuniteten av «fransiskanske misjonssøstre av Maria» (FMM), som drev barnehjem i Taiyuan [T'ai-yüan] i provinsen Shanxi [Shansi]. Hans biskop, den hellige Gregor Grassi, utnevnte ham til embetene som lærer ved gutteseminaret, novisemester, fremmer av misjonen, kapellan for søstrene og for barnehjemmet.

I 1900 brøt det såkalte bokseropprøret ut i Kina. For bakgrunn, se De 29 martyrene fra det kinesiske bokseropprøret. Det startet i provinsen Shantung, hvor bokserne nedkjempet europeerne. I mai 1900 var den notorisk anti-kristne Yu Xian [Jü-Sien; Yu Hsien] blitt utnevnt til visekonge eller guvernør i Taiyuan i Shanxi, hvor vikariatets presteseminar lå. Den 27. juni angrep bokserne protestantenes misjon i byen, og biskop Grassi bestemte at seminaret skulle stenges. Han hadde avvist forslaget fra en vennlig mandarin, støttet av noen av fransiskanerne, om at de skulle ty til væpnet motstand mot bokserne.

Fem av studentene ble tatt og satt i fengsel i en bygning som var kjent som «Herberget for himmelsk fred». Dit ble også de syv søstrene fra kongregasjonen «fransiskanske misjonssøstre av Maria» tatt med. Til herberget brakte man også biskop Frans Fogolla, biskop Grassis koadjutor, fransiskanerprestene Elias Facchini og Theoderik Balat og den fransiskanske legbroren Andreas Bauer. Theoderik ble rådet til å flykte da forfølgelsene brøt ut, men sa: «Det er min plikt å forbli her».

Den 9. juli brøt bokserne seg inn i en nærliggende protestantisk misjon, hvor alle 34 innbyggerne ble drept. Theoderik beholdt selvkontrollen inntil døden. Da soldatene kom for å hente dem, resiterte han rolig sitt breviar og reiste seg rolig og velsignet rekken av ordenssøstre, og gikk med dem rolig døden i møte. Katolikkene ble tatt med ut fra «Herberget for himmelsk fred» og ført til bort på en rekke, først biskopene Grassi og Fogolla, deretter prestene, søstrene, seminaristene og seminarets betjening. Sammen med dem gikk en rekke soldater med fast grep om våpnene, som om de var redde for at fangene skulle forsøke å flykte. Biskop Grassi sa: «La oss gå i fred, vi gjør ikke motstand». De ble raskt ført fra fengselet til visekongens hoff, ledsaget av hånlige tilrop fra soldatene og skrik og forbannelser fra boksere langs veien.

I hoffet satt Yu Xian til doms. Han beordret alle fangene til å knele på en lang rekke foran ham, og etter et kort forhør dirret han av sinne og ropte: «Drep dem! Drep dem!». Soldatene stormet inn og trakk dem straks ut av hoffsalen. Biskop Grassi ga gruppen absolusjonen, før han og biskop Fogolla ble drept av Yu Xian selv med et sverd. Soldatene slaktet ned de andre med sine sverd, først misjonærene, så seminaristene og seminarstaben. Drapene ble utført med mer eller mindre grusomhet, alt etter soldatenes ferdighet med sverdet og sverdets skarphet eller sløvhet, og det hatet som drev dem. Til slutt ble søstrene halshogd, og deretter vendte bokserne, som fryktet himlenes hevn, sine geværer mot himmelen og fyrte av for å jage bort åndene. Mens massakren fant sted, var det mange i byen Tsentinfu, som ligger 20 mil unna, som i retning Taiyuan så en blodrød kule og en rekke lysglimt som forandret seg til ildkuler.

Martyrenes levninger ble gjenstand for ytterligere hån fra soldater, boksere og mengden, og deretter ble de kastet i en grop ved bymuren nær østporten. Da graven senere ble åpnet, sies det at bakken akkurat der var dekket av ren, hvit snø. Det fikk visekongen til å utbryte: «Disse utlendingene var i sannhet gode mennesker, for himmelen har selv tatt del i deres begravelse». Regjeringen opprettet senere minnesmerker hvor de ble drept og hvor de ble gravlagt.

Theoderik ble saligkåret den 24. november 1946 som en av gruppen «Gregor Grassi og hans 28 ledsagere» av pave Pius XII (1939-58). Han ble helligkåret den 1. oktober 2000 på Petersplassen i Roma av pave Johannes Paul II som en av de 120 martyrene fra Kina (den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere).

De 120 martyrene fra Kina har minnedag 28. september. Denne gruppens minnedag er ellers 9. juli.