Den hellige Viktorian Pius Bernabé Cano (1905-1934)

Minnedag: 9. oktober

En av Asturias-martyrene eller Turón-martyrene

Den hellige Viktorian Pius (sp: Victoriano Pío) ble født som Claudius Bernabé Cano (sp: Claudio) den 7. juli 1905 i San Millán de Lara i bispedømmet og provinsen Burgos i Spania. Han ble døpt samme dag. Hans foreldre var svært fromme og hardt arbeidende bønder. De lærte ham iherdighet i arbeidet, glede over livet, respekt for naturen og verdighet i forholdet til andre mennesker. Dette ble også hans mest fremtredende kvaliteter.

Den 26. august 1918 begynte han som 13-åring på De la Salle-brødrenes aspirantskole i Bujedo. Skolebrødrene fra kongregasjonen Brødre av Kristne skoler (Institutum Fratrum Scolarum Christianorum – FSC) er i USA kjent som Kristne brødre og i resten av verden som De la Salle-brødrene. Instituttet ble grunnlagt i 1680 av den hellige Johannes Baptist de la Salle. Formålet var gratis undervisning av gutter, særlig fra fattige familier, og det var den mest moderne skoleordenen i Kirken. Selv om De la Salle selv var prest, var han nøye med å påse at brødrene ikke ble presteviet, de avla fornybare løfter og ble opplært til lærere for forskjellige oppgaver og typer av elever.

Claudius påbegynte novisiatet samme sted den 30. august 1921 og tok ordensnavnet Viktorian Pius (sp: Victoriano Pío). I novisiatet tok han mottoet «å gjøre alt hva regelen krever, uansett hva det koster». Han var kjent for sin musikalske dyktighet, men utmerket seg også i sang, tegning, språk, historie, matematikk og naturfag, og han ble snart den komplette lærer. Han viste også evner til tålmodig å overvinne vanskeligheter. Han avla sine første løfter den 2. februar 1923.

Den 6. januar 1925 ble han sendt til sin første lærerpost på brødrenes skole i Palencia. Han vant snart barnas og familienes hjerter, og han la hele sin sjel i skolen. Bortsett fra tre måneder i La Santa Espina i Valladolid, hvor han fra januar 1926 vikarierte for en ordensbror, var han ti år i den noble hovedstaden i Carrión. Han tok seg spesielt av de elevene som ble hengende etter og var ivrig etter å gjøre alt perfekt. Han fikk ansvaret for sangkoret som var etablert på skolen og forskjønnet liturgien med sin vakre sang. Han avla sine evige løfter den 23. august 1930.

Da regjeringen i 1933 stengte de religiøse skolene, var han en av de få brødrene som fortsatte å undervise da de andre ble tvunget til å flytte ut. Skoleåret 1934-35 var allerede i gang da han uventet ble overført til Turón, hvor han måtte ta seg av den øverste klassen, som var blitt uten lærer. Den forrige var blitt skremt og alvorlig forstyrret av atmosfæren i byen. Viktorian forlot Palencia med tungt hjerte. Han visste ikke hva som ventet ham, men han følte at Gud ønsket ham et annet sted. Han var medlem av kommuniteten i Turón i bare 20 dager før han møtte sin skjebne.

Begynnelsen på 1930-tallet var en svært vanskelig tid i spansk historie, både sosialt og politisk. I 1931 var monarkiet avskaffet og Den andre spanske republikk innført. Den republikanske (venstreorienterte) regjeringen startet en kampanje mot det katolske skolevesenet, og forfølgelsen av prester og ordensfolk begynte. Borgerkrigen i Spania brøt ut den 18. juli 1936 med Francos militærkupp. For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen.

I 1933 ble broder Kyrill Bertrand Sanz Tejedor betrodd ledelsen av skolen «Vår Frue av Covadonga» i Turón i provinsen Asturias i Nordvest-Spania, etter at regjeringen hadde bestemt at de katolske skolene skulle sekulariseres. Turón var en kullgruveby rundt to mil fra provinshovedstaden Oviedo, og skolen var opprettet for sønner av gruvearbeiderne i byen. I henhold til ordensgrunnleggerens tradisjon var undervisningen gratis. Turón var et senter for det antiklerikale hatet i årene før utbruddet av Den spanske borgerkrigen, og skolen var en torn i øyet på de radikale som styrte byen, på grunn av den religiøse innflytelse den øvet på de unge. De la Salle-brødrene drev i alt 14 skoler i regionen Asturias. De var kjent for å ignorere forbudet mot religionsundervisning, og de fulgte åpent sine studenter til søndagsmessen. Deres innflytelse i byen var bemerkelsesverdig, og snart sendte flertallet av familiene barna sine til denne skolen.

Den nye direktørens ankomst satte nytt mot i brødrene i kommuniteten, som var temmelig engstelige for hva som kunne komme til å skje. Alle hadde nylig ankommet, i sivile klær for ikke å fremprovosere unødvendige episoder. I denne situasjonen gjennomgikk broder Kyrill Bertrand sommeren 1934 en 30-dagers retrett med åndelige øvelser i Valladolid sammen med andre skoleledere i ordenen, for å væpne seg med mot og kraft foran de truende sammenstøtene med troens motstandere. Noen uker senere gikk han sammen med syv medbrødre og lidelsesfeller modig martyriet i møte.

Den 4. oktober 1934 brøt det ut revolusjon i Asturias, og den 5. oktober ble alle i kommuniteten arrestert sammen med sin kapellan, den hellige pasjonistpresten Innocent Canoura Arnau. Tidlig om morgenen klokken 1.30 den 9. oktober ble de alle henrettet. For detaljer, se Asturias-martyrene.

Etter at revolusjonen i Asturias var slått ned den 19. oktober 1934, ble martyrenes jordiske rester gravd opp den 21. oktober og identifisert på grunnlag av vaskerimerkene i undertøyet. De ble lagt i hver sin kiste og gravlagt på en annen del av kirkegården. Martyrenes relikvier ble flyttet den 25. februar 1935; de åtte De la Salle-brødrene til Bujedo og Innocent Canoura til pasjonistenes kirke i Mieres.

De åtte skolebrødrene og deres skriftefar Innocent Canoura Arnau kalles Asturias-martyrene eller Turón-martyrene. Den 7. september 1989 undertegnet paven dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres martyrium in odium fidei («av hat mot troen»). De fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige», og de ble saligkåret den 29. april 1990 av pave Johannes Paul II i Roma sammen med to andre spanske martyrer: den salige De la Salle-broderen Jakob Hilarius Barbal Cosan og den salige ordenssøsteren Maria Mercedes Prat y Prat fra kongregasjonen St. Teresa av Jesus' selskap.

For å bli helligkåret trengs det et mirakel på de saliges forbønn. Det nødvendige miraklet skjedde allerede den dagen de ti spanske martyrene ble saligkåret i 1990. En ung jente fra Managua i Nicaragua, den 25-årige Rafaela Bravo Jirón, kjempet for sitt liv – hun led av livmorkreft. Legene på sykehuset Berta Calderón hadde gitt henne opp og ga henne maksimalt to uker å leve. Hennes mann, som hadde gått på De la Salle-skolen i Leon, fikk det råd av brødrene der å be innstendig til de nye salige. Fra den 11. til den 29. april 1990, den dagen saligkåringen fant sted, ba han daglig to novener og ba om martyrenes forbønn.

Om kvelden den 29. april fikk Rafaela voldsomme smerter og trodde at hennes siste time var kommet. Men i stedet utsondret kroppen en merkelig masse, og dagen etter var hun helt frisk. Leger, vitenskapsmenn, teologer og kirkerettseksperter som har studert saken, har erklært at helbredelsen er mirakuløs og vitenskapelig uforklarlig og at den skjedde etter forbønn fra Turón-martyrene. Rafaela har aldri siden hatt noen symptomer eller plager av noe slag.

De åtte skolebrødrene fra Turón ble helligkåret sammen med Innocent Canoura Arnau og Jakob Hilarius Barbal Cosan den 21. november 1999, på Kristi Kongefest, av pave Johannes Paul II i Peterskirken i Roma. Asturias-martyrenes minnedag er 9. oktober.

av Webmaster publisert 28.05.2004, sist endret 28.11.2015 - 02:54