De hellige Viktorian og Frumentius av Hadrumetum og deres ledsagere ( -484)

Den hellige Viktorian (lat: Victorianus) var en velstående katolsk innbygger i Hadrumetum (Adrumetum) i Nord-Afrika (i dag Susa i Tunis) på 400-tallet. Da kong Hunerik (477-84) avløste sin far Geiserik (428-77) som vandalenes arianske konge i 477, fikk de afrikanske katolikkene en kort tid nyte en viss toleranse. Men i 480 begynte også han å forfølge prester og jomfruer, og i 484 utvidet han sitt raseri til også å omfatte vanlige troende.

Viktorian ble utnevnt til prokonsul av kong Hunerik. Han oppførte seg alltid med troskap overfor kongen inntil Hunerik en dag sendte et budskap til ham og krevde at han gikk over til arianernes perverterte form for kristentro. Viktorian svarte øyeblikkelig: «Si til kongen at jeg stoler på Kristus. Hvis Hans Majestet ønsker det, kan han dømme meg til bålet eller villdyrene eller hvilken som helst tortur, men jeg kommer aldri til å gå med på å svikte Den katolske kirke som jeg er døpt inn i. Selv om det ikke var noe liv etter dette, ville jeg aldri bli utakknemlig og svikefull overfor Gud, som har gitt meg lykken av å kjenne Ham, og som har skjenket meg sin mest dyrebare nåde».

Dette svaret gledet naturligvis ikke Hunerik, og han ga ordre om at Viktorian skulle tortureres. Han utholdt lidelsene med glede, og til slutt møtte han martyrdøden i år 484.

Martyrologium Romanum forteller at fire andre rike kjøpmenn led martyrdøden samme dag. To av dem var kjøpmenn fra Kartago, og begge hett Frumentius. De to andre var brødre fra vyen Aquae Regiae (Byzacona), som ble arrestert for sin tros skyld og ført til Tabaia. De hadde lovt hverandre at de skulle dø sammen, og de tryglet Gud om å la det skje. Forfølgerne hang dem opp i luften med store lodd om føttene, og en av brødrene klarte ikke mer smerter og ba om å bli tatt ned for et øyeblikks lindring.

Hans bror fryktet at han kom til å miste viljen til å forbli trofast. Fra sin galge ropte han ut: «Måtte Gud forby, kjære bror, at du ber om noe slikt. Er dette det vi lovte Jesus Kristus? Skulle ikke jeg anklage deg for Hans fryktelige domstol? Har du glemt hva vi har sverget på hans legeme og blod, nemlig å lide døden sammen for hans hellige navn?» Disse ordene oppmuntret broren: «Nei, nei, jeg ba ikke om å bli befridd, tvert imot: Heng på mer vekt om dere vil, øk mine plager, utøv all deres grusomhet til den ødelegger meg».

Brødrene ble da utsatt for ny tortur, inkludert å bli brent med rødglødende jern, men mirakuløst nok bar kroppene deres ikke noe tegn til sår eller skrammer. Til slutt forlot torturistene dem og sa: «Alle følger deres eksempel, ingen går over til vår religion».

Gruppens minnedag er 23. mars, og de står nevnt i Martyrologium Romanum.