Den hellige Viktor av Marseille og tre ledsagere (d. ~290)

De hellige Alexander, Felician og Longinus. Skytshelgen for møllere og for svakelige barn; anropes mot lyn

Den hellige Viktor (fr: Victor) levde på 200-tallet og skal ha vært en kristen offiser i den romerske hæren som var stasjonert i Marseille (Massilia) i det nåværende Sør-Frankrike. Lite historisk er kjent om ham, men det knytter seg en spennende, men upålitelig legende til ham. Det er uklart hvilke elementer i legenden som har historisk grunnlag, om noen i det hele tatt.

Viktor var stasjonert i Marseille under forfølgelsene som ble satt i gang av keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herkules (286-305). Da keiseren kom til Marseille, skyndte Viktor seg fra hus til hus om natten og oppfordret de kristne til å være standhaftige dersom de måtte dø for troen. Han ble tatt på fersk gjerning og brakt til prefektene Asterius og Eutychius, som overlot ham til keiseren på grunn av hans formaninger til de kristne.

Viktor var standhaftig til tross for Maximians trusler og raserianfall, og da ble han bundet og slept gjennom gatene. Etter at han var tilbake, forslått og blodig, fortsatte han å stå imot oppfordringene om å tilbe de falske guder. Da ble han hudflettet og torturert. Under denne brutale behandlingen fikk Viktor en visjon av Kristus.

Deretter ble han kastet i fangehullet. Ved midnattstid ble han besøkt av engler, og deres lys fylte fengselet. Tre forskremte vakter, Alexander, Felician og Longinus, ba ham om å tilgi dem, og han lot sende prester som døpte dem. Vaktenes omvendelse gjorde Maximian rasende, og han lot alle fire bringe til markedsplassen. De tre soldatene holdt fast ved sin nyvunne tro, og de ble halshogd. Viktor ble slått, pisket og brakt tilbake til fengselet.

Tre dager senere ble han igjen fremstilt for keiseren og bedt om å ofre røkelse til guden Jupiter. I stedet sparket han til statuen så den falt overende. Keiseren ga da ordre om at hans fot skulle kappes av, og at han deretter skulle knuses under en møllestein. Da en del av kroppen hans var knust, brøt maskinen sammen. Viktor levde fortsatt, men til slutt ble han halshogd. De fire kroppene ble kastet på havet, men ble berget av kristne og gravlagt i en uthult klippe i det som senere skulle bli byens kirkegård.

Opprinnelsen til kristendommen i Marseille ved munningen av elven Rhône i Sør-Frankrike ligger i historiens mørke, men den synes å ha vært temmelig sen til tross for byens posisjon som havneby og dens handelsforbindelser med Italia og det østlige Middelhav. Det er også svært vanskelig å finne ut særlig mye om Viktor, som er byens viktigste skytshelgen. Skriftene til de hellige Gregor av Tours og Venantius Fortunatus fra 500-tallet viser at hans grav i Marseille var et av de mest populære valfartsmålene i Frankrike. Hans lidelseshistorie fra 500-tallet er rent fiktiv, for eksempel kaller den Viktor også biskop av Marseille, en tittel som også den salige Rabanus Maurus (ca 784-856) gir ham.

Viktor kan ha vært av senatorrang eller en kristen offiser i Marseille. Byen var under beleiring i 287, og det kan være at forfølgelsen ble satt i gang da de kristne enten nektet å kjempe eller å ofre til gudene og anerkjenne keiserens guddommelighet. Viktor kan ha vært en av flere ved det navn som ble listet opp som martyrer i Martyrologium Hieronymianum, men den første fullstendige nevnelsen av ham er i martyrologiet i Lyon (806). Det er merkelig at en så populær kult ikke resulterte i noen bevis som inskripsjoner.

På 300-tallet bygde den hellige østlige munken Johannes Kassian (ca 360-435) to klostre i Marseille, det ene over graven til Viktor og hans ledsagere. Det ble senere det berømte benediktinerklosteret Saint-Victor. Noen har foreslått at Johannes var forfatteren av Viktors passio, men andre mener at den ble skrevet mye senere og var basert på det lille av informasjon som fantes i martyrologiene. Det er mulig at Kassian adopterte en østlig munk og overførte ham til Marseille, skrev om detaljene til å passe det nye stedet, ettersom det ikke var noen innfødte martyrer i Gallia som kunne tjene som skytshelgener og sørge for relikvier. Men Viktor er et latinsk navn og ikke gresk, som de til martyrskytshelgenene til andre nærliggende byer i Provençe.

Også i Paris oppsto et kloster ved navn Saint-Victor, hvor en fot av den hellige ble æret som en dyrebar relikvie, og translasjonsfesten ble feiret hvert år den 23. juli. Senere er alle relikviene gått tapt, bortsett fra noen få rester. Viktor var en av Gallias mest feirede martyrer, og hans minnedag sammen med Alexander, Felicianus og Longinus er 21. juli, men 1. juli nevnes også. Viktor ble feiret i mange deler av Vest-Europa, inkludert England fra 800-tallet. Som dødsår angis 290 eller 303, ettersom keiser Maximian befant seg i Marseille en periode i disse årene.

I kunsten fremstilles Viktor og hans ledsagere som romerske soldater, Viktor har gjerne en møllestein eller en vindmølle som attributt. Det hender også at han fremstilles mens han velter Jupiter-statuen eller mens han er i fengselet, omgitt av engler, mens han på andre bilder kan være pisket og knust av en møllestein. Det finnes også fremstillinger der kroppen hans er halshogd og kastet i en elv, hvor den blir berget av engler. Han er skytshelgen for møllere og for svakelige barn, og anropes mot lyn.

Hans passio har generelt vært avvist som historisk verdiløs, men nyere forskning viser at den likevel kan ha en viss verdi. Utgravninger i krypten i Saint-Victor i 1963 la for dagen en klippefylt nekropolis med flere graver og et alter under restene av et kapell fra 500-tallet. Under fem eller seks graver oppå hverandre var det to marmorgraver som inneholdt restene av to mannspersoner og restene av en oldkristen bygning lik dem som ofte ble bygd over gravene til martyrer som opprinnelig var gravlagt på hedenske kirkegårder. Denne bygningen kan være fra tidlig på 400-tallet og graven fra tidlig på 300-tallet og er bevis på en kult som minst går så langt tilbake. Det er trolig at graven inneholder graven til to martyrer, som kan være Viktor og en ledsager, selv om navnet Viktor godt kunne ha vært et forsøk på å gi et symbolsk navn til en navnløs martyr. Kassian kan ha skrevet hans passio for å gi informasjon om skytshelgenen til det nye klosteret, og han kan ha brukt en muntlig tradisjon som kilde for i det minste noen av detaljene.