O'BRIEN Keith Michael Patrick (1938–2018)

Kardinalprest, erkebiskop emeritus av St Andrews and Edinburgh i Skottland (1985–2013)

Født: Keith Michael Patrick O'Brien ble født torsdag den 17. mars 1938 i Ballycastle i bispedømmet Down and Connor i Nord-Irland. Han var eldste barn av Mark O'Brien og hans hustru Alice og har en bror ved navn Terry. Da han var ti år gammel, emigrerte familien til Skottland. Han fikk sin skolegang ved Saint Patrick High School i Dumbarton og studerte ved Holy Cross Academy ved universitetet i Edinburgh, hvor han i 1959 tok bachelor-graden i naturvitenskap (kjemi og matematikk) og diplom i pedagogikk i 1966. Han studerte til prest ved Edinburghs seminar, Saint Andrew's College i Drygrange i Roxburghshire.

Prest: Han ble presteviet den 3. april 1965 i Edinburgh av kardinal Gordon Joseph Gray, erkebiskop av St. Andrews and Edinburgh. Han arbeidet deretter som kapellan i sognene Holy Cross, Edinburgh (1965-66), St. Bride, Cowdenbeath (1966-71), St. Patrick, Kilsyth (1972-75) og St. Mary, Bathgate (1975-78). Han var åndelig veileder ved St. Andrew's College i Drygrange (1978-80), og han var rektor ved seminaret St. Mary's College i Blairs utenfor Aberdeen fra 1980 til 1985.

Biskop: Han ble den 30. mai 1985 utnevnt til erkebiskop av St. Andrews and Edinburgh av pave Johannes Paul II. Han ble bispeviet den 5. august 1985 i Edinburgh av kardinal Gordon Joseph Gray, erkebiskop emeritus av St. Andrews and Edinburgh. Hans bispemotto er Serve the Lord With Gladness. Han ble valgt til president for den skotske bispekonferansen. Han fikk i 1985 Malteserriddernes storkors og ble conventual chaplain. Han ble kommandør med stjerne av ordenen Ridderne av Den hellige Grav i Jerusalem. Fra 1996 til 1999 var han apostolisk administrator for bispedømmet Argyll and the Isles, etter at biskop Roderick Wright rømte med en kvinne og gikk av.

Han deltok på den andre bispesynoden for Europa i oktober 1999. Der vakte han oppsikt ved å beskrive for journalister hvordan kardinaler fra den romerske kurien hindret diskusjoner om gifte prester. Da hans gode venn kardinal Thomas Joseph Winning av Glasgow døde i juni 2001, overtok han som midlertidig president for bispekonferansen, og i mars 2002 ble han valgt til president.

Kardinal: Han ble kreert til kardinalprest i pave Johannes Paul IIs niende konsistorium den 21. oktober 2003, da han mottok den røde birettaen og titularkirken Ss. Gioacchino e Anna al Tuscolano, som sist ble innehatt av den østerrikske kardinalen Hans Hermann Groer. Mange hadde ventet at Glasgows nye erkebiskop Mario Conti skulle få den røde hatten, men det ser ut til at kardinalverdigheten går annenhver gang til Glasgow og Edinburgh.

I sitt første intervju etter utnevnelsen til kardinal skapte han røre ved å kreve mer åpenhet i diskusjonen om sølibatet og kunstige prevensjonsmidler. Han sa i et intervju i 2002 at sølibatet er en gave til Kirken, men at han ikke ville ha noen problemer med om det forsvant. Den 7. oktober fant han det nødvendig å avlegge en uvanlig trosbekjennelse i forbindelse med at et nytt medlem av domkapittelet ble innsatt. Der sa han at han ga sin tilslutning til Kirkens lære om sølibatet, homoseksualitet og kunstig prevensjon. Kvelden før konsistoriet i Roma insisterte han på at han var en ortodoks katolikk, noe som ble bevist av at paven og tjenestemennene i kurien fant ham verdig til å bli kardinal.

Han ble den 24. november 2003 utnevnt av paven til medlem av Det pavelige råd for pastoral omsorg for migranter og reisende og til Det pavelige råd for Sosial kommunikasjon.

I februar 2013 ble det rettet anklager mot kardinalen for angivelig upassende oppførsel mot fire prester på 1980-tallet. Den 25. februar offentliggjorde han at han gikk av med øyeblikkelig virkning, bare noen uker før sin 75-årsdag, da han uansett måtte ha innlevert sin avskjedssøknad i henhold til kirkeretten. Pave Benedikt innvilget avskjedssøknaden, og kardinalen gjorde det klart at han avsto fra å reise til Roma og delta i det konklavet som skulle velge pave Benedikts etterfølger. Han sendte senere ut en erklæring der han beklager og ber om tilgivelse og sier at han i fremtiden ikke kommer til å ha noen offentlig rolle i Kirken i Skottland.

Pave Frans aksepterte fredag den 20. mars 2015 O’Briens frasigelse av alle rettigheter og plikter som kardinal i henhold til kanon 349, 353 og 356 i kirkeretten, som han presenterte for paven etter en lang periode med bønn.

Det forstås slik at han vil beholde tittelen kardinal, men ikke noe av den makten som assosieres med tittelen. Dette betyr også at han mister retten til å delta i pavevalg, noe han frivillig avsto fra ved konklavet for to år siden, etter at han like før hadde gått av som erkebiskop av St Andrews and Edinburgh etter anklager om upassende seksuell oppførsel. Han kan heller ikke delta i konsistorier og blir heller ikke lenger innkalt til Roma av paven sammen med kardinalene.

O’Brien forlot Skottland i vanære og flyttet først til Irland, deretter til Northumberland helt nord i England før han slo seg ned i Newcastle-upon-Tyne i grevskapet Tyne and Wear i det nordøstlige England. Der bodde han hos The Little Sisters of the Poor.

I februar 2018 hadde kardinalen et fall, hvor han brakk kragebeinet og fikk en hodeskade, og han ble innlagt på Royal Victoria hospital i Newcastle. Der ble hans tilstand stadig dårligere, og fredag den 16. mars, dagen før hans åttiårsdag, mottok han de siste sakramentene av sin etterfølger som erkebiskop av St Andrews and Edinburgh. Hans åttiårsdag fikk ingen praktisk betydning for ham som kardinal, ettersom han fra før var fratatt retten til å stemme i pavevalg.

Død: O'Brien døde natt til mandag den 19. mars 2018 på sykehuset i Newcastle.

Kilder: Salvador Miranda, Kathpress, NCR, CNS, stmaryscathedral.co.uk, vatican.va, catholic-pages.com, Inside The Vatican - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 18. april 2005 - Oppdatert: 19. mars 2018