1. Samlet vurdering og tilrådning
Utdanningsdirektoratet har den 11.06.2025 gitt Samfundets skole Sentrum AS en rekke pålegg som vil være av stor prinsipiell betydning dersom de blir stående. Dette fordi påleggene, dersom de blir stående, etablerer en urovekkende presedens som vil ramme alle kristne friskoler i Norge. Saken er derfor alvorlig.
Norsk katolsk bisperåd, som p.t. består av Norges to katolske biskoper: biskop Fredrik Hansen og biskop Erik Varden, velger derfor å uttale seg i denne saken, og samtidig redegjøre for hvordan Den katolske kirke driver skolevirksomhet. Bisperådet uttaler seg fordi Oslo katolske bispedømme, som ledes av Fredrik Hansen, eier tre grunnskoler (St. Sunniva i Oslo, St. Franciscus Xaverius i Arendal og St. Paul i Bergen) og en videregående skole (St. Paul Gymnas i Bergen) – og fordi Tromsø stift, som ledes av Erik Varden som apostolisk administrator («midlertidig biskop»), eier grunnskolen St. Eystein i Bodø.
1.1 Hovedpunkter i Norsk katolsk bisperåds vurdering
- Norsk katolsk bisperåd mener påleggene fra Utdanningsdirektoratet strider mot privatskolelova § 2-1 a, som uttrykkelig verner friskolers rett til å drives på livssynsgrunnlag.
- Tilsynsrapporten bygger på et utvidet og skjønnspreget diskrimineringsbegrep som går lenger enn norsk lov og relevante menneskerettskonvensjoner tilsier.
- Norsk katolsk bisperåd anser påleggene for å være en inngripen i trosgrunnlaget til skoleeier (i dette tilfellet: menigheten Samfundet), noe direktoratet ikke har myndighet til. Direktoratet har ingen teologisk domsmyndighet og intet mandat til å definere kristen lære.
- Påleggene peker i retning av et forbud mot formidlingen av sentrale troslæresetninger, og innebærer dermed, i lys av privatskolelova § 2-1 a, et de facto forbud mot katolsk skoleundervisning.
- Påleggene står, i Norsk katolsk bisperåds forståelse, i konflikt med Norges menneskerettslige forpliktelser knyttet til foreldrerett, religionsfrihet og barns rett til opplæring i tråd med familiens overbevisning.
- Norsk katolsk bisperåd oppfordrer Kunnskapsdepartementet til å tydeliggjøre Utdanningsdirektoratets ansvar for å respektere de kristne friskolenes lovfestede og menneskerettslig forankrede frihet til å gi opplæring i samsvar med eget trosgrunnlag.
1.2 Støtte til Glittertinds klage over tilsynsrapporten
Norsk katolsk bisperåd støtter den overordnede kommentaren fra Glittertind, Samfundets juridiske representanter, om «at Udir først og fremst har ført tilsyn med trosgrunnlaget til skoleeier – menigheten Samfundet – og ikke kvaliteten på opplæringen i skolen». Dette er en sterkt kritikkverdig tilnærming fra Udirs side.
Utdanningsdirektoratet har ikke mandat til å opptre som teologisk domsmyndighet. Direktoratet har heller ingen kompetanse til å definere hva som er rett eller gal kristen lære – hverken om seksualitet, menneskesyn, ekteskapet eller noen andre tema. Direktoratet kan ikke påby kristne skoler å fravike fra kristen tro eller grunnleggende teologiske begreper. Vi snakker her ikke om perifere elementer i den kristne tro, men om sannheter som en samlet kristenhet har formidlet i 2000 år.
Videre deler bisperådet Glittertinds vurdering av at tilsynsrapporten bygger på et utvidet og skjønnspreget diskrimineringsbegrep som går lenger enn likestillings- og diskrimineringsloven og relevante menneskerettskonvensjoner tilsier, samt at rapporten bygger på feil rettslig grunnlag.
2. Katolske skoler i norsk og europeisk kontekst
2.1 Katolske skoler som del av europeisk utdanningstradisjon
Den katolske kirke er verdens eldste skoleeier, og er i dag – nest etter Kina – også den største. Helt siden Vestromerrikets fall har Den katolske kirke vært en sentral aktør i utviklingen av europeisk skole- og universitetstradisjon, der et bredt spekter av vitenskaper og kritisk tenkning fikk rom. Katolske skoler er derfor ikke et særkrav fra den katolske kirke – de er del av Europas historie og kulturelle, intellektuelle og sosiale grunnstruktur.
2.2 Rettsgrunnlag for katolske skoler i Norge
Rettsgrunnlaget for katolske skoler i Norge er privatskolelova, overordnet del av offentlig læreplan med tilhørende fagspesifikke læreplaner. I tillegg er skolene regulert av katolsk kirkerett, egen overordnet del, egne læreplaner i KRLE (grunnskole) og kristendomskunnskap (videregående skole), og av statutter utarbeidet av bispedømmet som privatrettslig skoleeier. Læreplanene er godkjent av Utdanningsdirektoratet. Det foreligger ingen motstrid mellom disse offentlige og katolske styringsdokumentene. Det blir derfor motstridende dersom direktoratet nå skal fatte beslutninger (i form av pålegg) som tilsidesetter andre vedtak.
2.3 Skoler godkjent på livssynsgrunnlag
Skolene er godkjent på livssynsgrunnlag jf. privatskolelova § 2-1 a. Dette innebærer at skolens verdigrunnlag skal være synlig i relevante fag og i skolens helhetlige pedagogiske praksis. Av dette følger offentlige myndigheters krav om at verdigrunnlaget som reflekteres i katolsk overordnet del, skal synliggjøres først og fremst i KRLE- og kristendomsfag, men også i læreplanene til relevante fag, jf. forskrift til PL, § 2A-2. I katolske skoler vil dette verdigrunnlaget prege hele skolehverdagen og alle fag. Dette er i samsvar med lovens intensjon.
2.4 Menneskerettighetslig forankring
Det er internasjonalt anerkjent i menneskerettighetene at foreldre har rett og plikt til å veilede og utdanne sine barn i tråd med sin religiøse overbevisning, jf.:
- Verdenserklæringen om menneskerettigheter art. 18
- FNs barnekonvensjon art. 14
- EMK første tilleggsprotokoll art. 2
Kristne skoler støttes derfor av det europeiske menneskerettslige rammeverket. Den norske stat kan ikke nekte foreldre retten til å velge katolske skoler som gir opplæring i samsvar med kristen, katolsk lære. Å anerkjenne denne rettighet, i det menneskerettslige rammeverk, samtidig som man griper inn i et trossamfunns teologi er ikke redelig.
3. Katolsk skoleidentitet og grunnlag
3.1 Helhetlig menneskesyn
Katolske skoler bygger på kristen antropologi og søker å ivareta hele mennesket – fysisk, intellektuelt, sosialt og åndelig.
3.2 Den katolske kirkes ansvar for utdanning – Gravissimum Educationis
Erklæringen Gravissimum Educationis (1965) utgjør en sentral del av grunnlaget for katolsk overordnet del av læreplanen. Gjennom denne erklæringen understreker Den katolske kirke foreldreretten, barnets helhetlige utvikling og Kirkens ansvar for å tilby kristen utdanning.
Skolene gis en særlig oppgave: å utvikle læringsmiljøer med kristen virkelighetsforståelse i sentrum, der tro, kultur og vitenskapelig fundert opplæring danner en helhet, og der barn og unge formes til ansvarlige samfunnsborgere. Som pave Johannes Paul II uttrykte det: «Etter katolsk livsoppfatning er integreringen av tro og kultur, og tro og liv, helt avgjørende.»
Vatikanets retningslinjer slår fast at katolske skoler skal undervise i samsvar med Kirkens samlede lære, samtidig som de står i åpen dialog med samfunn og kultur. Familien forstås som barnets første oppdrager, og Kirken presiserer foreldrenes rett og plikt til å gi sine barn en oppdragelse i den kristne tro.
4. Ingen motsetning mellom tro og fornuft
I katolsk tradisjon sees tro og fornuft som gjensidig avhengige. Dette uttrykkes i pave Johannes Paul IIs encyklika Fides et Ratio (1998), hvor det understrekes at troen trenger fornuften for å være intellektuelt redelig, og at fornuften når sitt fulle potensial når den er åpen for troens horisont. Kirken tror at sannheten er én; derfor står tro og fornuft ikke i motsetning til hverandre, men i et gjensidig berikende forhold. Ingen redelig sannhetssøken er uforenelig med Den katolske kirkes trosgrunnlag.
Ifølge katolsk antropologi har mennesket en medfødt trang til å søke sannheten om sin egen eksistens, meningen med livet og Gud. Denne arven gir skoleundervisningen særlige forutsetninger for tverrfaglig dialog mellom ulike kunnskapsområder, deriblant kristendoms- og religionsundervisning. Dette bidrar til å gi elevene både åndelig og vitenskapelig trygghet, og utruster dem for familie-, arbeids- og samfunnsliv.
5. Forskjell mellom undervisning og katekese
I katolsk utdanningstradisjon er det et klart og prinsipielt skille mellom skolens kristendomsundervisning og menighetens katekese. Begge formidler den samme katolske lære, men de har ulike formål og karakter.
Skolens kristendomsundervisning gir kunnskap om troens innhold. Menighetens katekese har derimot som formål å fremme personlig trosmodning og tilslutning til kirkens sakramentale og åndelige liv.
Som det uttrykkes av Kongregasjonen for katolsk utdannelse: Katekese «fremmer den personlige tilslutningen til Kristus og modning i det kristne livet, mens skoleundervisningen gir elevene kunnskap om kristendommen og det kristne livs særpreg.» (Sitat fra Å utdanne til interkulturell dialog i katolske skoler, 28. oktober 2013)
6. Åpenhet, dialog og profesjonell kvalitet
6.1 Åpne og integrerende skoler
Katolske skoler er åpne for elever uavhengig av trosbakgrunn og fungerer som inkluderende læringsmiljøer som fremmer integrering og samfunnsdeltakelse. Mange ikke-katolske foreldre velger katolske skoler nettopp fordi de der tas imot av et miljø preget av respekt for deres tro, livssyn og identitet – i en kultur som forener egen tydelig identitet med vilje til dialog og anerkjennelse av mangfold og forskjeller.
6.2 Profesjonell kvalitet og tilsyn
De katolske skolene arbeider systematisk med faglig kvalitet, evaluering og profesjonsutvikling i samarbeid med UH-sektoren og andre skoleeiere. Dette sikrer at skolene oppfyller både norske myndigheters krav og Den katolske kirkes utdanningskrav.
6.3 Kritikk av tilsynets fokus
Norsk katolsk bisperåd støtter Glittertinds vurdering av at Utdanningsdirektoratets tilsyn i hovedsak har rettet seg mot skoleeiers trosgrunnlag, fremfor kvaliteten på opplæringen. Dette innebærer en utilbørlig forskyvning av tilsynets mandat.
7. Frihet til å virkeliggjøre skolens oppdrag
7.1 Grensen for statlig styring av trosinnhold
Som Den europeiske komiteen for katolsk utdanning (CEEC) uttrykker det, må den katolske skolen for å kunne oppfylle sitt oppdrag «nyte godt av ansvarlig autonomi, noe som er essensielt i dens forhold til staten» (Europe: Daring Hope, 2025). Dette ikke som en tillatelse til å bryte statlig lov, men for å virkeliggjøre – innenfor det statlige regelverk – skolens bidrag til samfunnet.
Utdanningsdirektoratet har ikke mandat til å definere hva som er rett eller gal kristen lære. Teologiske spørsmål om ekteskap, menneskesyn og trosbegreper som synd og gudsfrykt forutsetter en spesialisert, nøyaktig ekvilibrert terminologi. De tilhører trossamfunnenes egen læretradisjon og ligger utenfor statlige myndigheters kompetanse og mandat. Dette er en uttrykkelig del av religionsfriheten slik den er blitt forstått fra Den universelle menneskerettserklæring og til i dag.
Utdanningsdirektoratet skriver i sin tilsynsrapport at «også innenfor KRLE-faget vil en fremstilling av samlivsformer som «rette» eller «gale» for den enkelte eleven stride mot kravet til jevngod opplæring». Dette vil Norsk katolsk bisperåd på det sterkeste bestride. Kristen tro består ikke av «meninger for eller mot noe» som kan justeres etter departemental anvisning. Kristen tro består ikke av justerbare meninger, men av en sammenhengende lære som skoleeier ikke kan endre etter statlig instruks. Dette betyr derfor at det direktoratet etterspør vil ikke være en «jevngod opplæring», da fakta (om den kristne tro) tilsidesettes for justerbare meninger.
7.2 Rett til å undervise i egen tro
Katolske skoler må ha reell frihet til å undervise i samsvar med Den katolske kirkes lære. Et pålegg som forbyr formidling av sentrale troslæresetninger vil i realiteten innebære forbud mot katolsk skoleundervisning som sådan.
Det er ved å virke i tråd med sitt særlige særpreg at katolske skoler oppfyller kravene fra norske myndigheter, Den katolske kirke og foreldre. Det er derfor nødvendig at Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet respekterer intensjonen bak lovverk, forskrifter og internasjonale konvensjoner. Bare slik kan det legges til rette for friskolers tros- og utdanningsfrihet, og foreldres rett til å velge opplæring for sine barn.
7.3 Jamgodhetskravet – riktig forståelse
Norsk katolsk bisperåd støtter Glittertinds forståelse av jamgodhet-kravet som et kvalitetskrav rettet mot elevenes faglige kompetanse og muligheter for videre utdanning – ikke som et krav om ideologisk eller verdimessig likhet med offentlige skoler.
7.4 Foreldreretten og informert valg
Foreldre som velger katolske skoler tar et informert valg. Den katolske kirkes lære er offentlig tilgjengelig. Staten kan ikke nekte foreldre retten til å gi sine barn opplæring i samsvar sin tro.
8. Livssynsåpent samfunn
Norge har forpliktet seg til å være et livssynsåpent samfunn. Dersom Utdanningsdirektoratets pålegg blir stående, innebærer det et alvorlig skritt bort fra dette idealet, i retning av et samfunn der statlige myndigheter i praksis definerer hvilke trosuttrykk som tillates i skolen. Dette er uforenlig med Norges menneskerettslige forpliktelser.
9. Internasjonale konsekvenser
I liberale demokratier finnes det ingen presedens for at staten forbyr Den katolske kirke å undervise sin egen tro i egne skoler. Forbud mot å undervise i katolsk lære forekommer kun i land Norge ikke ønsker å sammenligne seg med. En slik utvikling ville utgjøre et alvorlig inngrep i trosfriheten. Dersom forbudet mot undervisning i kristen lære ved kristne friskoler blir stående, vil dette vekke betydelig internasjonal oppmerksomhet.
10. Avslutning
Norsk katolsk bisperåd oppfordrer Kunnskapsdepartementet til å tydeliggjøre Utdanningsdirektoratets ansvar for å respektere de kristne friskolenes lovfestede og menneskerettslig forankrede frihet til å gi opplæring i samsvar med eget trosgrunnlag.
Statens rolle er å føre tilsyn med skolens faglige kvalitet og elevenes rett til jamgod opplæring – ikke å definere innholdet i kirkers og trossamfunns lære.
Oslo og Trondheim, 27. januar 2026
✠ FREDRIK HANSEN
Biskop av Oslo
✠ ERIK VARDEN OCSO
Biskop-prelat i Trondheim stift
Apostolisk administrator i Tromsø stift