"Hvor blir det av toleransen?"

Åpent Brev til statstråd Trond Giske og KUF-komiteen i Stortinget

Sendt 20.02.2001, av:

• Tilsynsmann Ulf Asp, Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn
• Generalsekretær Egil Grandhagen, Norsk Luthersk Misjonssamband
• Generalsekretær Karl Johan Hallaraker, Indremisjonsforbundet
• Biskop Gerhard Schwenzer, Oslo katolske bispedømme
• Generalsekretær Anfin Skaaheim, Normisjon
• Unionsleder Tor Tjeransen, Syvendedags Adventistsamfunnet

Som ledere for kirkesamfunn og organisasjoner som eier og driver kristne skoler ser vi med stor bekymring på statsråd Giskes forvaltning av privatskoleloven. Avslaget i Oasen-saken og Statsrådens uttalelser og pressemeldinger reiser en rekke spørsmål. Det gjør ikke saken bedre at for flere andre av våre skoler tar søknadsbehandlinger svært lang tid. Vi spør oss om kristne skoler godkjent etter privatskoleloven virkelig kan få være kristne skoler og om privatskoleloven i Norge fortsatt er en lov som skal "medverka til å sikre at det kan opprettast og drivast private skular".

Privatskoleloven gir rett til godkjenning med tilskudd ut fra skolens formål. Det er flere mulige godkjenningsgrunnlag. Vi nevner det første: "Skipa av religiøse og/eller etiske grunnar ". Vi kan ikke forstå at statsråden er i pakt med dette når han hevder at kristen tro ikke kan legges til grunn i alle fag. Privatskoleloven hjemler frihet for styret til å ansette det personalet skolen trenger, dersom de har den nødvendige formelle utdanning som kreves. Når styret ønsker å ansette en kristen lærer, er dette nettopp fordi lærerens kristne livssyn skal prege arbeidet i skolen.

Privatskoleloven krever videre at skolen må drive etter godkjente fagplaner. Siden loven kom i 1970 har skolene lagt fram alternative fagplaner som i stor grad følger de offentlige planene, men avviker i det at vi ønsker å legge kristen tro og kristen lære til grunn for hele skolens virksomhet. Skolene har skilt mellom skolearbeid og gudstjenesteliv. Likevel har elevene ofte kunnet delta i gudstjenester/møter knyttet til skolen som en naturlig del.

Vi har sett på Privatskoleloven som en rettighetslov. Vi har i årevis hevdet at friheten må gjelde både "Loke og Tor". Det skal være frihet til å opprette skoler for forskjellige kristne retninger og for andre religiøst/etiske samfunn. På dette felt har vi hatt stor liberalitet og toleranse i vårt syn. Vi har kun sett muligheten for et nei til godkjenning hvis fagplanene ikke ivaretar de offentlige minstemål eller hvis andre helt spesielle forhold kommer inn og gjør det rimelig med et avslag. Men at skolens egenart, det kristne fundamentet, skal være avslagsgrunn, ser vi på som fullstendig på kant med intensjonen i privatskoleloven.

Religionsfriheten må få følger i praksis, ikke bare i det prinsipielle lovverk. Nå er flere menneskerettskonvensjoner gjort til norsk lov. Innholdet i disse handler også om skoleområdet; om bl.a. religionsfrihet, åndsfrihet, foreldrerett og frihet til å opprette, drive og velge andre utdanningsinstitusjoner enn de offentlige. Dette må være reelle friheter i vårt demokratiske samfunn og gi innhold til den toleranse vi må vise fra det offentlige overfor enkeltmennesker i samfunnet.

Vi har registrert at den nåværende regjering, særlig statsministeren og utdanningsministeren, framhever toleranse som en verdi de kjemper for. Vi savner praktiske utslag av denne toleransen i friskolespørsmål. Toleranse må innebære at en kristen friskole må få ta Guds ord på alvor, selv om dette innebærer en kristendomsforståelse som ikke deles av den sittende regjering. Etter vårt syn har deler av den argumentasjon som er blitt nyttet mot friskolene, totalitære trekk fordi den ikke ivaretar friheten og retten til å tenke selvstendig om kristen opplæring.

Vi oppfordrer Giske til å praktisere privatskoleloven slik den har vært praktisert tidligere og heller åpne opp enn stramme den til. Til Stortingspolitikerne vil vi si at det er viktig at internasjonale konvensjoner får gjelde også i Norge. Vi representerer et hundretalls skoler som er svært opptatt av hva som blir løsningen på den aktuelle godkjenningssaken og i tolkningen av privatskoleloven for framtiden. Dette handler om de grunnleggende friheter og om sann toleranse i vårt samfunn.

Se Friskoleveven for mer informasjon

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)
21. februar 2001