Pave Benedikt XVIs budskap til de troende på ettårsdagen for pave Johannes Paul IIs død

I anledning ettårsdagen for pave Johannes Paul IIs død, samlet troende seg på Petersplassen for å be rosenkransen. Pave Benedikt XVI hilste etter bønnen de troende fra sitt studieværelse med det følgende budskap:

Kjære brødre og søstre!

Vi er samlet i kveld, på den første årsdagen etter at vår elskede Johannes Paul II døde, til denne marianske vake som er organisert av bispedømmet Roma. Jeg hilser alle dere som er til stede på Petersplassen, og begynner med generalvikar Camillo Ruini og hjelpebiskopene. Jeg tenker spesielt på kardinaler, biskoper, prester, menn og kvinner i religiøse ordener og hele Guds folk, og særskilt på de unge.

Hele Roma er virkelig samlet her i anledning dette bevegende møtet, i refleksjon og bønn. Jeg sender en særskilt hilsen til kardinal Stanislaw Dziwisz, erkebiskop av Krakow, som er med oss på video, og som i mange år var den avdøde pavens trofaste medarbeider.

Ett år er allerede gått siden Guds tjener Johannes Paul II døde nesten nøyaktig på dette klokkeslettet - det var kl. 21.37 - men hans minne fortsetter å være særskilt levende, slik de tallrike seremoniene som er planlagt i disse dagene i alle deler av verden vitner om. Han fortsetter å være til stede i våre tanker og våre følelser; han fortsetter å meddele seg til oss om sin kjærlighet til Gud og til menneskene; han fortsetter å inspirere oss alle, særlig de unge, til entusiasme for det gode og mot til å følge Jesus og hans lære.

Hvordan kan denne store pontiffs evangeliske vitnemål oppsummeres? Jeg vil forsøke å gjøre det med to ord: "troskap" og "hengivenhet"; total troskap mot Gud og hengivenhet uten reservasjoner til sin misjon som hyrde i den universelle Kirke. Troskap og hengivenhet som var enda mer overbevisende og rørende i de siste måneder, da han selv legemliggjorde det han skrev i 1984 i det apostoliske brev "Salvifici Doloris": "lidelsen finnes i verden for å forløse kjærligheten, for å la oss forholde oss til vår neste i kjærlighet, slik at hele den menneskelige sivilisasjon forvandles til en "kjærlighetens sivilisasjon" (nr. 30).

Hans sykdom, båret med mot, fikk alle til å bli mer oppmerksomme på menneskelig smerte, på all fysisk og åndelig smerte; han ga lidelsen verdighet og verdi, mens han viste at menneskets verdi ikke ligger i dets effektivitet eller utseende, men ligger i mennesket selv fordi det er skapt og elsket av Gud.

Vår elskede Johannes Paul II ble ikke trett av å påpeke overfor verden, med ord og gester, at hvis et menneske tillater seg selv å bli omfavnet av Kristus, minsker det ikke hans menneskelige verdi; om han elsker Ham av hele sitt hjerte, skal han ikke komme til å mangle noe. Tvert imot vil møtet med Kristus gjøre livet vårt mer spennende.

Nettopp fordi han nærmet seg enda tettere til Gud i bønn, i kontemplasjon, i kjærligheten til sannhet og skjønnhet, var vår elskede pave i stand til å gjøre seg til ledsager for hver enkelt av oss og å tale med autoritet selv til dem som står langt fra den kristne tro.

På den første årsdagen for hans tilbakevending til Faderens hus, innbys vi i kveld til å ta opp igjen den åndelige arv han har etterlatt oss. Han stimulerer oss blant annet til å søke utrettelig etter sannheten, da den er det eneste som kan tilfredsstille våre hjerter. Han oppmuntrer oss til ikke å være redde for å følge etter Kristus og forkynne evangeliet for alle, som en surdeig, for å skape en mer broderlig og solidarisk menneskelighet.

Måtte Johannes Paul II fra himmelen hjelpe oss til å fortsette på vår reise, som Jesu fredelige disipler, for å kunne være, som han selv likte å si til de unge, "vakt ved morgengry" ved begynnelsen av dette tredje kristne tusenår. Derfor påkaller vi også Maria, Frelserens mor, som han alltid viste en øm hengivelse til.

Jeg vender meg nå til de troende i Polen, som er i samband med oss:

[På polsk]

La oss være forent i troen med polakkene som har samlet seg i Krakow, Warsawa og andre steder for denne vaken. Minnet om Johannes Paul II lever blant oss og følelsen av hans åndelige nærvær er ikke forsvunnet. Må minnet om den særskilte kjærligheten han følte for sine landsmenn alltid være et lys for dere på veien til Kristus. "Forbli sterke i troen". Jeg velsigner dere fra mitt hjerte.

[På italiensk]

Jeg lyser nå en velsignelse fra mitt hjerte til alle.

Zenit, 4. april 2006 (7. april 2006)