Benedikt XVIs første år som pave - intervju med Vatikan-spesialist Andrea Tornielli

I dag, den 19. april 2006, er det ett år siden valget av kardinal Joseph Ratzinger til pave Benedikt XVI.

I dette intervjuet med det katolske nyhetsbyrået ZENIT vurderer Andrea Tornielli, en Vatikan-spesialist i avisen Il Giornale og forfatter av boken "Benedict XVI, Custodian of the Faith", det første år av hans pontifikat.

Hva er hovedforskjellene mellom Johannes Paul IIs og Benedikt XVIs pontifikat?

-Det er noen objektive forskjeller, grunnet alder og formasjon. Joseph Ratzinger ble valgt til pave i en alder av 78 år, og Karol Wojtyla var 58. Ratzinger er en teolog som har arbeidet i kurien i 23 år, og Wojtyla var en filosof som kom fra et bispedømme.

-Forskjellen som gjør mest inntrykk på meg, er Benedikt XVIs forsøk på å la Kristi lys skinne; ikke pavens lys, som han sa dagen etter valget i budskapet han ga før han ga sin velsignelse "urbi et orbi" [til byen Roma og verden].

-Dette betyr å redusere pavens offentlige opptredener, for eksempel å ikke selv lede alle saligkåringer og først og fremst ved å introdusere en praksis som eukaristisk tilbedelse, slik som for eksempel på Verdensungdomsdagen i fjor.

-Benedikt XVI har også endret måten kurien styres på. Han studerer personlig alle saksdokumentene i bispeutnevnelsene. Han har gjeninnført møtene med lederne i de ulike Vatikan-avdelingene for å diskutere temaer som spesielt opptar ham.

-Enkelte ganger arbeider han direkte sammen med kongregasjoner, som har måttet redefinere sine roller, uten å gå gjennom Statssekretariatet.

-Wojtyla talte mer gjennom gester, Ratzinger gjennom ord. Wojtyla var mer kommunikativ, Ratzinger mer tilbakeholden. Wojtyla var mer fokusert på den globale situasjonen. Ratzinger synes å se mer i retning av Europa og faren for at verdensdelen mister sin identitet.

-Uansett - fra et doktrinemessig synspunkt er det absolutt kontinuitet.

Hva kommer til å bli den essensielle linjen i Benedikt XVIs pontifikat?

-Jeg tror den kommer til å bli proklamasjonen av den kristne tro som den som frelser - ikke som en serie dogmer, moralnormer, forbud og ritualer. Vi så det i Köln i fjor. Hovedbudskapet er glede, som den nye paven stadig snakker om.

-Kristendommen innehar skjønnhet, den er muligheten til et mer autentisk, et vakrere og tilstedeværende liv. En kristen fornekter ingenting av det som er reelt menneskelig; han trenger ikke å gi opp noe, men finner et mer helhetlig liv.

I denne sammenhengen - hvordan vurderer du encyklikaen "Deus Caritas Est"?

-Det har vært en eksepsjonell start. Mange av de som ønsket å "rekruttere" Benedikt XVI for å gjøre ham til et symbol for et politisk prosjekt for å rebekrefte Europas identitet, bygge murer mot islam, ventet en programmessig encyklika mot relitivisme eller til forsvar for den kristne identitet.

-Men tvert i mot - paven overrasket alle ved å tale om Guds kjærlighet. Kjærlighet og nåde er andre sider ved ordet "glede".

Hvordan vil ledelsen av kurien forandres?

-Han har snakket og skrevet om dette ved flere anledninger: Den Romerske Kurie har blitt for stor og er for byråkratisk. Det er avdelinger som må publisere dokumenter for å rettferdiggjøre sin eksistens, og på denne måten vokser papirbunken. "Og ordet ble papir", heter det i en spøk som mange i dag anvender på Kirken.

-Benedikt XVI, som i et telefonintervju annonserte at han ikke ønsker å skrive mange dokumenter, i det han mener at hans oppgave er å assimilere hans forgjengers magisterium, publiserte i år ikke brevet til prestene i anledning skjærtorsdagen. I tillegg har han begynt å restrukturere kurien ved å slå sammen to pavelige råd.

-Jeg regner med at han kommer til å fortsette i retning av å frigjøre energi som ikke utnyttes godt, og først og fremst danne en "lettere" og mer funksjonell kurie.

Zenit (19. april 2006)

av Webmaster publisert 19.04.2006, sist endret 19.04.2006 - 11:36