Polsk ordensgrunnleggerske saligkåret

Den salige Celina Borzecka

Roma (KI) - Et døgn etter saligkåringen av martyren Frans Jägerstätter i Linz i Østerrike hadde kardinal José Saraiva Martins CMF, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet, forflyttet seg til Laterankirken i Roma (San Giovanni in Laterano). Der leste han under saligkåringsmessen lørdag den 27. oktober opp bekreftelsen fra pave Benedikt XVI på at Celina Chludzinska Borzecka (1833-1913) fra nå av skal regnes blant Kirkens salige.

Den salige Celina Borzecka (pl: Borzęcka) ble født som Celina Chludzinska (pl: Chludzyńska) den 29. oktober 1833 i Antowil nær Orsza i det daværende østlige Polen, nå Antovil nær Orsha i Vitsyebskaya voblasts' i Hviterussland. Denne delen av Polen tilhørte da Russland. Helt fra hennes tidligste år var hennes største lengsel å vie seg fullstendig til Gud. Men hun føyde seg etter sine foreldres ønsker, så som 21-åring giftet hun seg med Josef Borzecki i Wilna (nå Vilnius i Litauen). Hun flyttet med ham til hans eiendom i Obremszczyzna (nå i Hviterussland). I 1858 fikk hun datteren Celina og i 1863 datteren Hedvig (pl: Jadwiga).

Da hun hadde vært gift i seksten år, ble hennes mann Josef i 1869 lammet, og etter at Celina kjærlighetsfullt hadde pleid ham i fem år, døde Josef i 1874 i Obremszczyzna. I 1875 reiste den unge enken sammen med sine døtre til Roma for å søke Guds vilje slik som den måtte bli åpenbart for dem. Celinas datter med samme navn giftet seg i 1879 med en ung polsk mann.

I Roma møtte Celina p. Peter Semenenko CR, generalsuperior for preste- og brødrekongregasjonen Resurreksjonistene eller «Kongregasjonen av Vår Herres Jesu Kristi Oppstandelse» (Congregatio a Resurrectione Domini Nostri Jesu Christi - CR). I 1881 planla Celina og datteren Hedvig å grunnlegge et kloster for karmelittsøstre, men under innflytelse fra p. Semenenko ble planene endret til å bli en grunnleggelse for resurreksjonistene. I 1882 begynte Celina og datteren Hedvig sammen med fem andre kvinner sin lange forberedelse for ordenslivet. Den 6. januar 1891 hadde de fått Kirkens godkjennelse til å begynne et offentlig religiøst liv, og da kunne mor og datter endelig avlegge sine evige løfter, samtidig som tre andre søstre mottok drakten og avla sine første løfter. Dette regnes som grunnleggingsdatoen for søsterkongregasjonen «Resurreksjonistene» for utdannelse av fattige jenter. Mor og datter ble deretter kalt Moder Celina og Moder Hedvig. Dette var første gang i Kirkens historie at en kongregasjon for ordenssøstre var blitt grunnlagt av en mor og en datter.

Allerede i juli 1891 kunne den første filialen grunnlegges i Kety i bispedømmet Kraków i Polen på innbydelse av byens erkebiskop. I 1896 ble Moder Celina invitert av resurreksjonistpatrene til Bulgaria, og i 1908 kunne de grunnlegge et hus under tyrkernes herredømme i det daværende Adrianopolis. Igjen på invitasjon av resurreksjonistpatrene reiste de fire første søstrene til USA i 1900 for å åpne en skole i Chicago. Innen to år ble det første amerikanske novisiatet åpnet. Senere spredte kongregasjonen seg til Canada, England, Australia og Argentina, og ganske nylig til Tanzania.

Datteren Hedvig døde plutselig i Kety i Polen den 27. september 1906, bare 43 år gammel. Hun er også en kandidat for saligkåring, og hennes «heroiske dyder» ble anerkjent den 17. desember 1982. Hennes død var et hardt slag for Moder Celina. I 1911 innkalte hun ordenens første generalkapittel i Roma, og under kapitlet ble hun den 28. april 1911 enstemmig valgt til generalsuperior på livstid. Hun døde den 26. oktober 1913 i Kraków i Malopolskie i det sørlige Polen, tre dager før sin åttiårsdag. Hun ble gravlagt sammen med Moder Hedvig i kommunitetens krypt på kirkegården i Kety. I 1937 ble Moder Celinas legeme overført til en beskjeden krypt under klosterkapellet i Kety.

Hennes saligkåringsprosess ble startet i 1944 i bispedømmene Roma og Kraków, hvor hun virket og hvor hun døde. Dekretet Positio super causae introductione kom i 1960. Saken ble offisielt åpnet i Vatikanet den 10. april 1964. Den 11. februar 1982 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent av pave Johannes Paul II (1978-2005) og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 16. desember 2006 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn.

Miraklet gjaldt helbredelsen av hennes tipp-tipp-oldebarn Andrzej Mecherzynski-Wiktor (f. 1984), en kjent polsk fjellklatrer. Da han var femten år gammel, drev han den 20. juli 1999 klatretrening i en gymsal da han falt ned tre meter og slo hodet i et hardt tregulv. Han ble brakt til sykehus, hvor det ble konstatert kraniebrudd i venstre tinningben, blod i den venstre ørebensknuten og luft i det omliggende vevet. Han hadde også subduralt hematom, en blodansamling mellom hjernens overflate og den harde hjernehinnen. Situasjonen var livstruende. Den 22. juli startet Andrzejs familie og resurreksjonistsøstrene å be en novene til Moder Celina om hennes forbønn. I seks dager var situasjonen svært alvorlig, og ingen visste om han ville overleve eller hvordan hans tilstand ville bli om han gjorde det. Men så begynte han å puste på egen hånd, neste dag gjenvant han bevisstheten og ni dager etter ulykken var det ingen tegn på noe unormalt og han ble utskrevet fra sykehuset. Legekommisjonen som møttes den 9. juni 2005, erklærte at det hans helbredelse ikke kunne forklares medisinsk.

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo); (pe) (27. oktober 2007)

av Webmaster publisert 27.10.2007, sist endret 27.10.2007 - 23:05