Statssekretær Bertone besøker politisk ustabile Armenia og Aserbajdsjan

Umiddelbart etter reisen til Cuba, bega kardinal Tarcisio Bertone, Vatikanets statssekretær, seg ut på reise til et nytt politisk ustabilt område. Den 4. mars gikk reisen til Armenia, og den 6. mars går ferden videre til Aserbajdsjan.

I Armenia mistet den 1. mars minst åtte personer livet under et sammenstøt mellom politi og opposisjonstilhengere, som protesterte mot resultatet i presidentvalget den 19. februar.

Armenia og Aserbajdsjan har et anspent forhold, selv om landene sluttet våpenhvile i mai 1994.

Armenia lå i 3000 år under supermakter som Hellas, Persia, Romerriket, Bysants, Kalifatet, Ottomanene og Russland. Dette, og særlig 70 år med isolert sovjetisk styre, har satt dype spor i landet. Området Nagorno Karabach er den største stridigheten i relasjonen til Aserbajdsjan. Området er en del av Aserbajdsjan, men har hovedsakelig en armensk befolkning og er okkupert av Armenia. Aserbajdsjan krever at alle okkuperte områder igjen skal legges inn under deres kontroll, mens den selvutnevnte armenske regjeringen i Nagorno-Karabach krever anerkjennelse og at Aserbajdsjan skal forhandel med dem, ikke med Armenia.

De politiske og kulturelle kontrastene landene imellom handler også om religion. 93,4 % av befolkningen i Aserbajdsjan er muslimer, mens 97 % av den armenske befolkningen er ortodokse kristne. Statssekretærens besøk til landene handler i stor grad om å oppmuntre til fellesskap og fredelig sameksistens mellom kristne og muslimer.

Armenia var det første land som innførte kristendom som statsreligion - dette i år 301. De første menighetene i Armenia ble imidlertid grunnlagt allerede det første århundret etter Kristus, og derfor kalles Den armenske kirke for apostolisk. Som Armenias apostel og grunnlegger av Den armenske kirke regnes Judas Taddeus og Bartolomeus, mens Gregor Opplyseren (Illuminator) regnes som Den armensk-apostoliske kirkes første katholikos (patriark).

Den armensk-apostoliske kirke anerkjenner de tre første økumeniske konsiler: Nikea i år 325, Konstantinopel i år 381 og Efesus i år 431. Ved det fjerde økumeniske konsil i Kalkedon i år 451, hvor man fastslo at Kristus har både guddommelig og menneskelig natur i sin person, slik at han både er sann Gud og sant menneske, ble det imidlertid brudd med Roma. Monofysittene i Armenia tok nemlig sterk avstand fra kosilets formuleringer om Kristus som sann Gud og sant menneske. I 1996 ble imidlertid pave Johannes Paul II og den daværende armensk-apostoliske lederen, patriark Karekin I, enige om de teologiske spørsmålene om Kristi natur, som altså førte til splittelsen for over 1550 år siden. I dag har Den hellige stol svært nære forbindelser med Den armensk-apostoliske kirke, som har rundt 3 ½ millioner medlemmer (i Armenia, Russland, Georgia, Midtøsten, Europa og Amerika). Johannes Paul II besøkte Armenia i september 2001.

På 700-tallet ble Aserbajdsjan innlemmet i Kalifatet, det muslimske riket som ble styrt av en kalif, og ble derved et muslimsk land. I 1918 ble det verdens første republikk med muslimsk majoritetsbefolkning. Republikken eksisterte kun i to år, siden Den røde armé invaderte hovedstaden Baku i 1920 og innlemmet Aserbajdsjan i Sovjetunionen. Den 30. august 1991 fikk landet sin frihet tilbake og er igjen republikk.

RV - Vatikanradioen (6. mars 2008)