Har Vatikanet "definert nye dødssynder"? Neida!

Flere internasjonale og norske medier rapporterer den 10. og 11. mars at Vatikanet har "definert nye dødssynder." Bakgrunnen er et intervju erkebiskop Gianfranco Girotti har gitt til Vatikanets avis L'Osservatore Romano, hvor hans formål var å bevisstgjøre katolikker til å i større grad oppsøke botens sakrament eller skriftemålet. Lite ante vel erkebiskopen at det i kjølvannet av intervjuet skulle gå en sensasjonspreget nyhet verden rundt om at Vatikanet har revidert listen over de såkalte hovedsynder eller ofte kalt dødssynder. Men Den katolske kirkes Katekisme definerer fremdeles de syv hovedsynder slik:

"Lastene kan klassifiseres etter de dyder de strider mot, eller de kan knyttes til de hovedsynder som kristen erfaring skjelner mellom, etter St. Johannes Cassianus og St. Gregor den store. De kalles hovedsynder fordi de gir opphav til andre synder og laster. De er: hovmot, havesyke, misunnelse, sinne, ukyskhet, fråtseri, åndelig latskap eller akedi." (1866)

Erkebiskop Girotti, regent for Det apostoliske pønitentiari, samtalte med Vatikan-avisen om nye former for sosiale synder i den moderne tid. Han nevnte som eksempler destruktiv forskning på menneskelige embryo, miljøvandalisme og narkotikahandel. I løpet av få timer rapporterte først engelskspråklige medier at Vatikanet altså har "lansert nye synder." Det var den britiske avisen Daily Telegraph som først var ute med rapporter om at Vatikanet, gjennom erkebiskop Gianfranco Girottis uttalelser, hadde revidert den tradisjonelle katolske lære om dødssynder.

Når en Vatikan-tjenestemann gir et avisintervju, proklamerer han ikke ny kirkelære. Han forsøkte i dette tilfellet kun å legge nye og utfordrende perspektiver til noen evige sannheter.

Kirken definerer synd som noe objektivt sett galt - brudd på Guds lov. Det som er synd i dag, er også synd i morgen, og listen over de tradisjonelle syv dødssynder består fremdeles. Når erkebiskop Girotti refererer til "nye synder," er det fordi noen av de handlinger han nevner (slik som genmanipulering) var umulig i tidligere tider, og andre (blant annet internasjonal narkotikahandel) er vanligere i dagens globale samfunn. Om mennesker hadde vært til stand til å genmanipulere tidligere, hadde dette selvsagt vært en synd da også.

En synd er ikke noe en erkebiskop kan proklamere. Ifølge Den katolske kirkes Katekisme er en synd "en feil mot fornuften, sannheten og den rettskafne samvittighet; den er en forseelse mot sann kjærlighet til Gud og nesten som skyldes en misforstått binding til visse goder. Den sårer menneskets natur og angriper menneskelig solidaritet." Feil mot "fornuften, sannheten og den rettskafne samvittighet" endres ikke i møte med nye politiske trender eller gjennom intervju med en erkebiskop.

L'Osservatore Romano-intervjuet handlet i utgangspunktet om at katolikker trenger en fornyet bevissthet om synd og å bli mer aktive brukere av skriftemålet. Ifølge erkebiskop Girotti forstår ikke den moderne verden syndens natur.

Intervjuet med erkebiskopen kom i forbindelse med et seminar i Vatikanet som fokuserer på hvordan katolske prester kan bli bedre skriftefedre.

Her kan du lese det katolske nyhetsbyrået ZENITs referat av intervjuet.

CWN / KI-Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (11. mars 2008)