Kommunion på tungen og knelende i fremtidige pavemesser

Vatikanet (KAP/KI) - I pavemesser i fremtiden vil det normale være å motta kommunionen knelende og på tungen, ikke stående og i hånden. Dette opplyser pavens seremonimester, Msgr Guido Marini, i et intervju med Vatikanets avis L'Osservatore Romano. Under pave Benedikt XVIs nylige pastoralbesøk i det sørlige Puglia for to uker siden kom den tradisjonelle kommunionsbenken igjen til heder og verdighet under kommunionsutdelingen. Frem til liturgireformen i 1970 var normen i katolske kirker å motta kommunionen knelende.

Marini tilbakeviser samtidig beskyldninger om at pave Benedikt ønsker å vende tilbake til «førkonsiliære» tilstander. Allerede bruken av begrepene «førkonsiliær» og «etterkonsiliær» er snarere typisk for snevre «ideologiske forestillinger». I Kirkens skatt (thesaurus ecclesiae) finnes det både gammelt og nytt: «Ikke alt nytt er ekte, men det gjelder også for det gamle».

Å motta kommunionen knelende bringer Kristi nærvær i alterets sakrament bedre til uttrykk, fremmer fromheten og sansen for mysteriet, sier Marini. Disse aspektene er det i dag «tvingende nødvendig å understreke og gjenoppdage». Men selv om denne formen nå foretrekkes, betyr det ikke at det blir slutt på å motta kommunionen stående.

Generelt er det viktig for pave Benedikt å understreke kontinuiteten i dagens liturgiske feiring med det «som har preget Kirkens liv i fortiden», understreker den pavelige seremonimesteren. Prinsippet med «kontinuitet» er alltid det avgjørende kriteriet for å forstå Kirkens vei gjennom tiden.

I denne ånd vil pave Benedikt XVI ved høytiden for apostlene Peter og Paulus på søndag igjen benytte den form for pallium (det liturgiske tegn på en erkebiskops verdighet) som var vanlig frem til pave Johannes Paul IIs tid (1978-2005). Som han gjorde på Palmesøndag, vil paven også den 29. juni bruke den forgylte hyrdestaven i form av et gresk kors som ble laget til den salige pave Pius IX (1846-78) og som er i samsvar med den opprinnelige romerske tradisjonen. Pave Johannes Paul II pleide å bruke pave Paul VIs (1963-78) hyrdestav i sølv med et krusifiks på toppen. Pave Benedikts valg av Pius IXs hyrdestav betyr ikke ganske enkelt en «tilbakevending til fortiden», understreket Msgr Marini, det er mye mer snakk om et vitnesbyrd om en «utvikling i kontinuiteten», en «forankring i tradisjonen», som gjør det mulig å fortsette på ordnet vis på historiens vei. Også når det gjelder liturgiske klær og liturgisk utstyr er det ikke alderen som er avgjørende, men «skjønnhet og verdighet», sier Martini.

Marini svarte ikke på spørsmålet om pave Benedikt i fremtiden ville kunne feire en messe etter den ekstraordinære form av den romerske ritus, noe han ikke har gjort siden han ble valgt til pave. Gjennom sin motu proprio Summorum pontificum i juli i fjor åpnet han for en mer omfattende bruk av Missale Romanum av 1962 (før konsilet), noe som på den ene siden var ment å skape «forsoning innenfor Kirken» og på den andre siden skape en «gjensidig berikelse mellom de to formene av den romerske ritus». Messefeiringen etter pave Paul VIs missale av 1969/70 er fortsatt den «ordinære for av den romerske ritus», men den burde i sterkere grad enn frem til nå preges av det sakrale og høytidelige som «trekker mange til den ekstraordinære form».

Les mer:

Det apostoliske brevet Summorum Pontificum

Det pavelige følgebrev til Summorum Pontificum

Artikkelen "Ros og ris til messen før og nå" (P. Olav Müller SS.CC.)

Kathpress/KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo); (o: pe) (26. juni 2008)