India får sin første kvinnelige helgen

Den salige Alfonsa Muttathupandathu (1910-1946)

 Se også:

Søndag den 12. oktober får India sin første kvinnelige helgen, sr. Alfonsa Muttathupandathu (1910-1946). Kanoniseringen finner sted på Petersplassen, celebrert av Den hellige far.

Minst 10 000 indiske katolikker ventes til helligkåringen i Roma, og det blir samtidig stor feiring i Den katolske kirke i India. I sr. Alfonasas hjemmemenighet i Kudamaloor, vil de troende kunne følge med på kanoniseringen via satelitt, og søndag ettermiddag arrangeres det en stor prosesjon fra kirken til hennes barndomshjem.

Helligkåringen finner sted i en periode hvor 60 indiske kristne den siste måneden er drept av hindufanatikere, flere tusen er sårede og nærmere 50 000 er drevet på flukt. Utallige kristne hjem er brent til grunne. Til tross for at regjeringen har manet til ro og orden, har volden de siste ukene spedt seg til flere delstater, blant annet Kerala, hvor sr. Alfonsa er gravlagt.

Sr. Alfonsa

Den salige Alfonsa ble født som Anna Muttathupandathu [Muttathupadathu] den 19. august 1910 i sognet Kudamaloor i regionen Arpookara og bispedømmet Changanacherry i delstaten Kerala i India. Hun tilhørte den syro-malabarske ritus av Den katolske kirke. Hun kom fra en gammel og fornem familie og var fjerde barn av Josef og Maria Muttathupandathu. Hennes far var lege, og i tillegg dyrket han et lite jordstykke som familien eide. Hun ble døpt den 27. august, og hun fikk kjælenavnet Annakutty.

Moren døde bare tre måneder etter fødselen, og faren døde også mens hun var svært ung, så hun ble oppdratt og gitt en elementær skolegang av sin bestemor og sin grandonkel, p. Josef Muttathupandathu. Som treåring fikk hun et betent eksem som hun led av i et år. Hun mottok sin første kommunion den 27. november 1917, og fra samme år gikk hun på den lokale skolen i Arpookara. I 1920 flyttet hun til Muttuchira i huset til en tante på morssiden, Anna Murickal (Annamma).

Da Anna var tretten år, arrangerte tanten et ekteskap for henne, men jenta likte denne ideen så dårlig at hun med vilje brente føttene sine for å unngå forlovelsen. Til sin skriftefar hevdet hun at hun var inspirert av biografiene til de tidlige helgenene som ødela sin skjønnhet for å unngå uvelkomne friere. Imidlertid ble brannskadene alvorligere enn det som var tenkt, og hun beholdt arrene på beina resten av livet.

Til slutt gikk hennes verge med på at hun i 1927 gikk inn i klosteret til Klarissesøstrene av den hellige Frans' regelbundne tredjeorden (Ordo Sancti Francisci - OSF) i Bharananganam i bispedømmet Palai i Sør-India. Den 2. august 1928 mottok hun sløret som postulant. Hun tok klosternavnet Alfonsa av Den uplettede unnfangelse til ære for den hellige Alfons Maria Liguori, som har minnedag den 2. august. På grunn av sykdom mottok hun ordensdrakten og påbegynte novisiatet i Changanacherry først den 19. mars 1931. Hun avla sine første løfter i 1932 og sine evige løfter den 12. august 1936. Hennes tante døde i 1930.

Søstrene var hovedsakelig engasjert i utdannelse, og Anna tok lærereksamen mens hun fortsatt var postulant og begynte å undervise. Men helt fra den tiden hun gikk inn i klosteret, led Alfonsa i økende grad av dårlig helse. Hun måtte gi opp undervisningen, og resten av livet var hun invalid. Men hun aksepterte disse fysiske lidelsene som sitt viktigste apostolat. I tillegg til den fysiske lidelsen opplevde hun også motstand fra noen av søstrene og andre, som ikke forsto hennes stadige sykdommer og spredte ondsinnede rykter om henne.

Selv om hun alltid ønsket besøkende velkommen og prøvde å hjelpe dem som kom for hennes råd og bønner, følte de en viss reserverthet som noen feilaktig tok for kulde. De som lærte henne å kjenne, fant at denne reservertheten dekket en dypt åndelig nestekjærlighet som omfattet alle. Det begynte å versere historier om mirakler som var skjedd gjennom hennes forbønn, disse ser hovedsakelig ut til å ha vært forutsigelse av tragiske hendelser.

I 1935 fikk hun en alvorlig blødning, men hun ble helbredet etter forbønn fra den salige Cyriacus Elias Chavara, som skulle bli saligkåret samtidig med henne. I juni 1939 fikk hun en alvorlig lungebetennelse, noe som svekket henne sterkt. Den 18. oktober 1940 styrtet en tyv inn i hennes rom midt på natten, og sjokket ga henne hukommelsestap og svekket henne ytterligere. Hennes tilstand ble stadig mer svekket, og den 29. september 1941 mottok hun de siste sakramenter. Men neste dag fikk hun hukommelsen tilbake, selv om hun aldri fikk helsen helt tilbake. Men i juli 1945 utviklet hun et mageproblem som til slutt førte til hennes død.

I juli 1946 ba Alfonsa sin skriftefar om tillatelse til å be om en tidlig død, siden hun følte at hun var blitt en altfor tung byrde for søstrene. Hun fikk tillatelse, forutsatt at hun la til ordene: «Hvis det er din vilje». Hun døde den 28. juli 1946 i Bharananganam, bare 36 år gammel. Hun ble gravlagt i kapellet tilknyttet kirkegården ved Saint Mary's Church i Bharananganam. Få mennesker møtte frem, stort sett tidligere elever.

En bemerkelsesverdig kult startet snart etter hennes død, og store mengder kristne, hinduer og muslimer besøkte hennes grav, tiltrukket av de mirakuløse helbredelsene det ble meldt om og også renheten i hennes liv. Den 2. desember 1953 åpnet kardinal Tisserant hennes saligkåringsprosess på bispedømmenivå, og innsamlingen av informasjon begynte. Deretter ble prosessen fortsatt i Roma. Den 13. april 1957 ble hennes jordiske rester overført til sognekirken i Bharananganam. De kontinuerlige helbredelsene publiseres i magasinet Passion Flower.

Den 9. november 1984 ble hennes «heroiske dyder» slått fast og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 6. juli 1985 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret den 8. februar 1986 av paven i Kottayam i Kerala sammen med presten Cyriacus Elias Chavara. Hun er den første indiske kvinne som er blitt saligkåret. Hennes minnedag er dødsdagen 28. juli. Tusener samler seg hvert år i Bharananganam, hvor de feirer hennes fest fra 19. til 28. juli. Hennes orden hadde på 1990-tallet rundt 4.000 søstre. Til 50-årsjubileet for hennes død ga det indiske postverket ut et eget frimerke.

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (7. oktober 2008)

av Webmaster publisert 07.10.2008, sist endret 07.10.2008 - 15:10