Bispesynodens budskap til Guds folk

Den 12. ordinære bispesynode, med tema "Guds ord i Kirkens liv og misjon", ble avsluttet med en messe celebrert av pave Benedikt XVI søndag den 26. oktober. Fredag den 24. oktober godkjente synodefedrene et budskap til de troende. Det følgende er en sammenfatning av budskapet, ført i pennen av erkebiskop Ginpafranco Ravasi og oversatt av biskop Georg Müller SS.CC. av Trondheim, som representerte Den nordiske bispekonferanse under synoden:

BISPESYNODEN 2008

XII ORDINÆRE GENERALFORSAMLING:

Guds ord i kirkens liv og misjon

BUDSKAP

Biskop Georg Müller av Trondheim representerte Den nordiske bispekonferanse på synoden. Her holder han sitt innlegg.

Sammenfatning, utarbeidet av erkebiskop Gianfranco Ravasi

Kjære brødre og søstre,

"som på hvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far og Herren Jesus Kristus" (1 Kor 1,2-3). Det er med apostelen Paulus hilsen - i dette året som er viet ham - at vi, deltagerne i synoden, sammen med vår hellige Far pave Benedikt XVI, samlet i Roma for den 12. Generalforsamlingen i bispesynoden, retter et budskap som har stått sentralt i synodens arbeid for å reflektere og tenke over Guds ord.

Dette budskapet retter vi spesielt til alle hyrder, til kateketer og til alle som veileder i det å høre og med kjærlighet lese i Bibelen. Til dere vil vi vise denne tekstens sjel og substans, for da økes og fordypes kunnskap om og kjærlighet til Guds Ord. Det er fire hovedpunkter i horisonten som vi vil invitere dere til å bli kjent med og som vi presenterer gjennom bilder.

Vi har først og fremst Guds røst. Den bringer skapelsens opphav til å gi gjenlyd, den bryter stillheten som kommer ut av det store intet og gir opphav til universets undre. Det er en stemme som gir gjenlyd i historien, såret av menneskelig synd og merket av smerte og død. Den ser også vår Herre gå sammen med menneskeheten for å tilby sin nåde, sin pakt og sin frelse. Det er en stemme som så stiger ned i ordene i Den hellige skrift, som vi i kirken fremdeles leser under den hellige ånds veiledning, som er gitt til Kirken og til dens hyrder som sannhetens lys.

Den hellige Johannes skriver at "Ordet er blitt kjød" (1,14). Her vises nå ansiktet. Det er Jesus Kristus, som er Guds Sønn fra evighet av, men som også er et dødelig menneske, knyttet til en historisk epoke, til et folk og til et land. Han lever menneskets strevsomme eksistens helt inntil døden, men gjenoppstår i herlighet og til evig liv. Det er han som gjør vårt møte med Guds ord fullkomment. Det er han som her åpenbarer den "fulle og hele" og eneste mening med de hellige skriftene, gjennom kristendommen som er en religion med en person i sentrum, Jesus Kristus, som åpenbarer Faderen. Det er han som lar oss forstå at også skriftene er "kjød", altså menneskelige ord som vi kan forstå og studere innholdet av, og at de bevarer i sitt indre sannhetens evige lys, som vi bare med hjelp av Den hellige Ånd kan meditere og sette ut i livet.

Det er den samme Guds hellige Ånd som fører oss til det 3. hovedpunktet på vår vei, huset til Guds ord, som er kirken. Kirken, slik Lukas (Apg 2,42) foreslår det opprettholdes av fire ideale søyler. De er "læren", det vil si lese og forstå bibelen i forkynnelsen som er rettet til alle, i katekesen, i homilien, gjennom en forkynnelse som involverer ånd og hjerte. Det er videre "brødsbrytelsen", altså Eukaristien, kilde og høydepunkt i kirkens liv og misjon. Slik som det skjedde i Emmaus, så er de troende invitert til å næres ved Guds bord av Guds ord og Kristi legeme. En 3. søyle er "bønnen" med "salmer, hymner og åndelige sanger" (Kol 3,16). Det er tidebønnen, kirkens bønn, som er bestemt for å gi rytme etter det kristne kirkeårets dager og tider. Her har vi også Lectio divina, lesningen av den hellige skrift i bønn, som fører oss inn i meditasjon, i bønn og i kontemplasjon til et møte med Kristus, Guds levende ord. Og til slutt har vi søskenfellesskapet, fordi det ikke er nok for kristne å være blant dem som "hører Guds ord", men de må "sette Guds ord ut i livet" i kjærlighetsgjerninger (Luk 8,21). I Guds ords hus møter vi søsken som tilhører andre kirker og kristne fellesskap, som selv om de er adskilt, lever en virkelig, riktignok ufullkommen enhet gjennom at de ærer Guds ord og viser kjærlighet til Guds ord.

Vi kommer nå til det siste bilde i vårt åndelige veikart. Det er veien Guds ord er underveis på: "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, lær dem å holde alt det jeg har befalt dere... Det som dere får hvisket i øret, forkynn det fra hustakene" (Mt 28,19-20; 10,27). Guds ord må gå gjennom verdens veier som i dag er gjennom datakommunikasjon, TV og virtuell kommunikasjon. Bibelen må komme inn i familiene slik at foreldre og barn leser den, og med dette ber med den. Bibelen må være et lys for deres skritt på livets vei (jfr. Sal 119,105). Den hellige skrift må taes i bruk i skolene, og i kulturelle områder. Gjennom århundrer har Bibelen vært et viktig referansepunkt for kunsten, for litteraturen, for musikken, tankevirksomheten og den allmenne etikken. Skriftens symbolske, poetiske rikdom, også gjennom fortellerkunsten, gjør den til en fane for skjønnhet, det være seg for troen eller for selve kulturen i en verden preget av styggedom.

Bibelen gjør oss kjent med smertens pust som stiger opp fra jorden, den møter de undertryktes skrik, sammen med klageropene fra de ulykkelige. Det når sitt høydepunkt i korset hvor Kristus, alene og forlatt, lever lidelsens tragedie enda sterkere. Og dermed døden. Nettopp gjennom Guds Sønns nærvær er det ondes og dødens mørke opplyst av påskens lys og herlighetens håp. Men på denne verdens gater har vi medvandrere som er våre brødre og søstre i andre Kirker og i kristne fellesskap som - på tross av skillene - lever en virkelig, om ikke full enhet, gjennom det å ære og vise kjærlighet til Guds Ord. Langs disse verdens veier møter vi også menn og kvinner fra andre religioner som trofast hører og praktiserer budene i sine hellige bøker. De kan sammen med oss bygge en fredens og lysets verden fordi Gud vil at "alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse" (1 Tim 2,4).

Kjære brødre og søstre, ta vare på Bibelen i deres hus, les den, gå i dybden i den og forstå alle sider av den fullstendig, omform den i bønn og livets vitnesbyrd, hør på den med kjærlighet og tro i liturgien. Skap stillhet for å høre Herrens Ord tydelig, og oppretthold stillheten etter at dere har hørt, for at den fortsetter å være, leve og tale til dere. Gjør at den gir gjenlyd ved dagens begynnelse, for Gud må ha det første ord og la det gi ekko inn i dere helt til kvelden, for dagens siste ord må komme fra Gud.

"Og nå overgir vi dere til Gud og hans nådes ord" (Apg 20,32). Med det samme ord som Paulus i sin tale sier adjø til Kirkens ledere i Efesus, vil også vi fra Synoden anbefale de troende som er spredt over hele verden, til Guds ord, som er rettferdighet, men frem for alt nåde, som er skarpt som et sverd, men som er søt som honning. Ordet er kraftfullt og herlig. Det fører oss med Jesu hånd på historiens veier, han som dere i likhet med oss "elsker med kjærlighet som ikke forgår" (Ef 6,24).

Les hele budskapet fra bispesynoden her (engelsk).

VIS / KI-Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (29. oktober 2008)