Tilbyr kvinner økonomisk støtte for å unngå abort; europeiske fødselstall synker

Foto: sxc.hu

I et forsøk på å redusere høye aborttall og den lave fødselsraten tilbyr nå den norditalienske regionen Lombardia økonomisk støtte til kvinner som velger å bære frem barn.

- Ingen kvinner i Lombardia skal utføre en abort grunnet økonomiske vanskeligheter, sier den konservative regionslederen Roberto Formigoni til nettavisen Adnkronos.

Ordningen skal finansieres av et nyopprettet fond organisert av Formigionis regionsmyndigheter, som lover 4500 euro i belønning til kvinner som lar være å abortere.

- Vi ønsker å støtte fødselsraten ved å fjerne de største hindrene, først og fremst de økonomiske, som gjør det vanskeligere å ta livsvennlige valg, sier Formigoni.

Lignende tiltak har blitt forsøkt tidligere, som i 2003 da arbeids- og velferdsminster Roberto Maroni tilbød 1000 euro i støtte til kvinner som fikk mer enn ett barn. Kun 190 000 kvinner benyttet seg av tilbudet.

Abortloven i Italia fra 1978 tillater abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke, og inntil 24 uker dersom barnets eller mors liv er i fare.

Aldrende befolkning

Mens den europeiske befolkning samlet sett eldes sliter mange land - deriblant Italia - med å opprettholde den anbefalte fødselsraten på 2,1 som er grensen for når en befolkning slutter å vokse, dvs. målt i gjennomsnittlig antall levende barn som fødes pr. 1000 kvinner i fruktbar alder. Fødselsraten i sentrale europeiske land er så lav som 1,2 i Spania og 1,31 i Italia.

En kombinasjon av manglende økonomiske støtteordninger til ungdom og et trangt og lite kvinnevennlig arbeidsmarked - opp mot 30% arbeidsledighet for ungdom under 26 - gjør det i praksis svært vanskelig for kvinner å bære frem barn i Italia.

En undersøkelse fra italienske "International Center for Family Studies" viser at så mange som 53.4% av italienske husholdninger nå er barnløse, mens 21,9% kun har ett barn. Hovedårsaken til italienernes manglende barnefødsler er i følge undersøkelsen en blanding av økonomiske bekymringer og generell fremtidspessimisme. Rapporten viser samtidig at hele 57,8% av landets barnløse husholdninger begrunner det med "personlige valg".

Kardinal Angelo Bagnasco, erkebiskop av Genoa, advarte nylig mot det han betegner som "Italias vei mot et sakte demografisk selvmord".

Tendensen bekreftes også i Spania, hvor Carlos Beltramo fra organisasjonen "Population Research Institute" beskriver situasjonen i landet som preget av pessimisme. Spania har den raskest aldrende befolkning i Europa, mens 40% av spanske husholdninger er barnløse. En stor del av befolkningsveksten i landet kommer fra immigranter tilhørende Latin-Amerika og Nord-Afrika.

Utvidede støtteordninger?

I følge Aftenposten jobber EU-parlamentet nå for utvidede støtteordninger for mødre, deriblant lengre fødselspermisjoner og styrking av kvinners juridiske rettigheter i arbeidslivet. På tross av folkelig støtte vil slike nye ordninger koste mye penger, og sett i lys av den økonomiske krisen i mange europeiske land skal den politiske viljen til å gjennomføre kostbare reformer nå være i ferd med å synke.

Mennesket som den største ressurs

I sin siste encyklika - Caritas in Veritate - omtaler pave Benedikt XVI det han kaller den moralske åpenhet for livet:

Moralsk ansvarlig åpenhet for livet representerer sosial og økonomisk rikdom. Befolkningsrike nasjoner har kunnet finne veien ut av elendighet, ikke minst takket være deres store antall innbyggere og disses ferdigheter. Motsatt opplever nasjoner som en gang blomstret en fase av usikkerhet, og i noen tilfeller nedgang, nettopp på grunn av deres fallende fødselsrater. Dette har blitt et avgjørende problem for velstandssamfunnene. Nedgangen i antallet fødsler gjør noen ganger at befolkningstallet synker under et kritisk demografisk nivå. Den leder også det sosiale hjelpeapparatet ut i krise, fører til økte kostnader, spiser opp avkastningen fra oppsparte midler og derved de finansielle ressurser som er nødvendige for investeringer. I tillegg reduserer nedgangen i fødselstallet tilgjengeligheten av kvalifisert arbeidskraft og forringer den intellektuelle kapital som nasjonene trenger for møte å sine behov.

Dessuten står mindre og noen ganger svært små familier i fare for å forsømme sosiale relasjoner, og ikke sikre virksomme solidaritetsformer. Slike situasjoner er symptomer på en manglende tro på fremtiden og moralsk tretthet. Derfor blir det en sosial og til og med økonomisk nødvendighet å på nytt synliggjøre ekteskapets og familiens skjønnhet for den yngre generasjon, så vel som samsvaret mellom disse institusjonene, hjertets dypeste behov og menneskets verdighet. I dette henseende er statene kalt til å iverksette politiske tiltak som fremmer familiens integritet og sentrale plass i samfunnet. Grunnlagt som den er på ekteskapet mellom en mann og en kvinne, utgjør den samfunnets primære, livsviktige celle. Statene må derfor påta seg ansvar for familiens økonomiske og finansielle behov, med respekt for dens relasjonsbaserte vesen.

Norge - beste land for mødre

I den ferske undersøkelsen "State of the World's Mothers Report 2010" fra organisasjonen "Save the Children", topper Norge listen over land med de beste og verste forholdene for mødre. Afghanistan kommer sist på listen, som inkluderer 160 land - deriblant 43 u-land og 117 i-land.

Samtidig er norske aborttall fremdeles høye, på tross av gode støtteordninger. I 2009 ble det utført 15.774 aborter i Norge, de fleste av kvinner mellom 20-25 år. Sammenhengen mellom antall aborter og støtteordninger er allikevel uklar. Liv Kjersti Skjeggestad fra organisasjonen Menneskeverd har pekt på manglende likebehandling i støtteordninger som en mulig årsak til at aborttallene er høyest hos unge kvinner med lav utdannelse, mens kvinner med høy utdannelse oftere bærer frem barn.

Engangsstønaden for kvinner som ikke har tjent opp retten til foreldrepenger er pr. i dag 36 000 kroner.

Fødselsraten i Norge er nå - i følge Folkehelseinstituttet - 1,98 barn pr. kvinne, godt over det europeiske gjennomsnittet på 1,5.

Adnkronos, LifeSiteNews, Wikipedia, Folkehelseinstituttet, Zenit, Catholic Exchange, Aftenposten, Save the Children; Andreas Dingstad (16. juni 2010)

av Webmaster publisert 16.06.2010, sist endret 19.01.2011 - 15:59