Bispesynoden for Midtøsten er i gang - mange utfordringer, men også håp
 |
| Fra åpningsbønnen mandag. Foto: CNS |
"Våre Kirker (...) Vi er kristendommens vugge"
Bispesynoden for Midtøsten er nå i gang. Mellom 10.-24. oktober er kirkeledere fra Midtøsten samlet i Vatikanet for å diskutere utfordringene og mulighetene for de hardt prøvede kristne i området.
Pave Benedikt åpnet den første dagen med en personlig reflekskjon til synodens deltagere, gitt uten manus, noe som er svært sjeldent. Her fordømte han vold utført "i Guds navn" og advarte mot spredningen av "terroristideologi", narkotika og uetiske finansinstitusjoner som slavebinder mennesket.
- Det er visstnok i Guds navn at denne volden utføres, men dette er ikke Gud, dette er falske guddommer som trengs å bli avslørt, reflekterte Benedikt.
Åpningsrapporten som presenterte temaene til diskusjon, ble lest av den koptiske patriark Antonios Naguib av Alexandria - generalsekretær for synoden og overhode for de rundt 200 000 koptiske katolikker i Egypt.
Fullstendig trosfrihet for alle religiøse grupper, masseutvandringen av kristne fra land som Irak, Libanon og Det hellige land, behovet for en løsning på den israelsk-palestinske konflikt, voksende islamsk fundamentalisme, men også kirkens interne harmoni og styrke, er blant de mange temaene som skal opp til diskusjon. Fra å utgjøre rundt 20 prosent av områdets befolkning rundt forrige århundreskifte, er tallet nå sunket til knappe fem prosent. I de israelske og palestinske områdene har kristnes nærvær sunket fra rundt 20 prosent i 1948, til mindre enn to prosent i dag.
Men kristne i området er kallet til å være et redskap for opplysning, fred og forsoning, spesielt i den israelsk-palestinske konflikt, sa den egyptiske patriark Antonios Naguib:
"Christians are called to be artisans of reconciliation and peace, based on justice for both parties. Local pastoral initiatives for dialogue with Judaism are presently taking place, such as, praying in common, particularly the Psalms, and reading and meditating upon biblical texts."
Patriarken kommenterte også kristnes tendens til en "ghetto-tankegang", og presiserte at de troende i større grad må strebe etter å integreres i storsamfunnet. Men dette krever gjensidig respekt og muligheter for fri religionsutøvelse, noe som ofte kompliseres grunnet et manglende skille mellom religion og politikk innen islam:
"...difficulties in the relations between Christians and Muslims generally arise when Muslims do not distinguish between religion and politics. On this basis, Christians sense an uneasiness at being considered non-citizens, despite the fact that they have called these countries "home" long before Islam. Christians deserve full recognition, passing from being merely tolerated to a just and equal status which is based on common citizenship, religious freedom and human rights. On this basis, harmonious living is guaranteed".
Den koptiske lederen snakket også om behovet for økt relasjonsbygging mellom de ulike katolske tradisjonene - og alle kristne - i området. Han presiserte også viktigheten av å opprettholde de østlige liturgiske tradisjoner, og at kristne må stå sammen for å forsvare sin felles tro.
En sunn sekularisme
Problemstillingene og utfordringene er altså svært mange, og kompliseres ytterligere av at en del lokale kirkeledere uttrykker frustrasjon over det de mener er kristnes neglisjering av lokale kristne når de besøker Det hellige land. Samtidig er også perspektivene ofte ulike.
Mens man i Europa og USA er mest bekymret for økt sekularisering, er det paradoksdalt nok blant Midtøstens kirkeledere et ønske om mer sekularisme, ikke en sekularisme som avfeier religionens plass i det offentlige rom, men det som pave Benedikt omtaler som "en sunn sekularisme" - en garantist for religionsfrihet og like sivile rettigheter for alle.
Samtidig som kristnes emigrering fra Midtøsten fortsetter - hovedsakelig til USA og Europa - så trer et nytt fenomen frem: fremmedarbeidere med kristen-katolsk bakgrunn som strømmer til land som Saudi-Arabia, Kuwait og Quatar. Det lille oljerike landet Kuwait har nå hele to millioner arbeidsinnvandrere - det dobbelte av landets totale befolkning. Rundt 350 000 av disse er katolikker fra Filippinene og India.
Situasjonen har - i følge journalisten Sandro Magister - ført til at man i Roma nå vurderer å dele opp det apostoliske vikariatet Arabia for å møte de nye befolkningsmessige utfordringene. Samtidig fortsetter en lite kjent gruppe å vokse: kristne i Israel - inkludert de hebraisktalende katolikker - som har vokst fra 34 000 i 1949 til 150 000 i 2008.
185 biskoper deltar i synoden. 140 av disse er fra de 22 østlige katolske kirker som er i kommunion med Roma. I tillegg er det rundt 80 fageksperter og representanter fra ortodokse, jødiske og muslimske trossamfunn.
Vatikanet legger ut daglige oppdateringer, mens Vatikanradioen gir korte referater og intervjuer med deltagere. Journalisten John Allen dekker begivenhetene for National Catholic Reporter.
KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo); Andreas Dingstad (12. oktober 2010)
Vatican.va, Reuters, Zenit, Chiesa, NCR; Andreas Dingstad (12. oktober 2010)