Møte for skoleprester

Gjennom tidene har det variert hvordan presten har fungert i våre katolske skoler, fra presten som er skolen til den som har kommet og gått til liturgiske handlinger. Nå har vi for første gang på mange år fått tjenlige skoleprestordninger ved alle våre katolske skoler i Norge. Ved våre største skoler, St. Sunniva i Oslo og St. Paul i Bergen, har vi skoleprester med denne tjenesten som sin sentrale oppgaver. Ved St. Franciskus i Arendal og St. Eystein i Bodø er det sognepresten som også har vervet som skoleprest.

Med et så godt utgangspunkt, er det riktig at skoleprestene møtes for å drøfte sine oppgaver, formulere felles forståelse av skolens funksjon og hvordan de best kan medvirke til en god utvikling av "sin" skole - ikke bare som en god skole etter allmenne mål, men også som katolske skole.

Første samling av skoleprestene ble avviklet tirsdag 19. oktober i Akersveien. Første post var messe hvor prestene concelebrerte med biskop Bernt Eidsvig. I samtalene var forståelse av en katolsk skoles egenart, messens betydning for skolen, skoleprestens oppgaver og også prestens kompetanse og ønsket kompetanseutvikling sentrale tema. Dagen ble avsluttet i hyggelige former med middag hos biskopen.

Til stede på møtet var p. Rory Mulligan, senior skoleprest St. Sunniva (Oslo), p. Khiem Duc Nguyen, skoleprest St. Sunniva, Dom Lukas Lorf-Wollesen, skoleprest St. Paul (Bergen), p. Nikolas Goryczka, sogneprest/skoleprest St. Franciskus (Arendal), p. Marek Chelminiak, sogneprest/skoleprest St. Eystein (Bodø) og Gjermund Høgh, skoleråd for Oslo katolske bispedømme.

Skoler er sammensatte organisasjoner, og det er mange og ulike forhold som i sum avgjør i hvilken grad en skole kan betegnes som vellykket - at den er en god skole. I læreplanen for de katolske skolene heter det blant annet: Ingen katolsk skole kan av seg selv oppfylle sin rolle innen utdannelsen på en tilfredsstillende måte. Den må kontinuerlig næres og stimuleres av sin kilde til liv: Kristi frelsende Ord som det uttrykkes i Den Hellige Skrift, som det uttrykkes i tradisjonen, særlig gjennom liturgisk og sakramental tradisjon.

Uten messen, mister en katolsk skole sin sterkeste kilde til kraft og liv. Uten prest, heller ingen messe. Men dersom messefeiringen blir noe som "henger utenpå og atkilt fra" skolens liv for øvrig, kan dens innvirkning bli sterkt redusert. En god skoleprestordning, vil medvirke til at skolemessen blir en virkelig inspirasjonskilde for skolen.

En godt kvalifisert prest vil også være et faglig ankerfeste for kristendomsfaget og for forståelsen av hvordan tro og kultur, tro og liv kan forenes innen skolens rammer. Helst er skolepresten også en god lærer. Skolepresten kan også være avgjørende for det sosiale samspillet mellom ulike aktører i skolen. Forventningene til en skoleprest ved en katolsk skole er derfor mange, og det at skoleprestene møtes, er en hjelp for den enkelte prest og dermed den enkelte skole.

Den andre nøkkelpersonen på skolene er rektor, disse har alt ett etablert nettverk. Når rektorene og skoleprestene om ikke lenge har felles møte(r), ligger det ytterligere til rette for god utvikling av våre katolske skoler.

Gjermund Høgh/Katolsk Informasjonstjeneste (HHØ) (21. oktober 2010)