Premiere på filmen "Om guder og mennesker"

 Se også:

De av våre lesere som kan tenke seg en luftetur mellom julens familieselskaper har nå en anledning til å se filmen "Om guder og mennesker" på kino. Etter å ha mottatt den gjeve "Grand Prix"-prisen under årets Cannes-festival, har den franske filmen gått sin seiersgang over hele Europa.

- Denne filmen, som har stor kunstnerisk verdi, drar fordel av et fremragende sett skuespillere og følger arbeidets og bønnens daglige rytme, sa juryen i Cannes, ledet av den amerikanske regissør Tim Burton.

Filmen - regissert av franskmannen Xavier Beauvois - forteller den sanne historien om syv franske cisterciensermunker i Algerie som ble tatt til fange og drept av islamske fundamentalister i 1996. På tross av at munkene ble bedt om å forlate landet, valgte de å bli værende i de konfliktfylte fjellområdene i Algerie.

"Om guder og mennesker" har premiere over hele landet 1. juledag. Trailer kan ses på filmweb.no.

Fr. Arnfinn Haram OP holdt et innledende foredrag under førpremièren i Oslo den 19. desember. Katolsk.no presenterer her hele teksten.

Kjære vener!

Den filmen vi no snart skal sjå, kan vi vi nærme oss frå ulike vinklar, frå ulike perspektiv.

Heilt klårt har filmen ein politisk dimensjon; han handlar om terrorisme og om islamisme - begge så aktuelle i desse dagar. Men han handlar også om europeisk kolonialisme og imperialisme. Han handlar om møte mellom sivilisasjonar, men også om politisk korrupsjon, om den politiske rolla til hæren og etterretningstenestene.

Men framfor alt er det ein film om eksistensielle, menneskelege spørsmål. Sjølvsagt utfaldar desse realitetane seg alltid i ein gjeven historisk, politisk, kulturell og sosial setting. Det er der dei inkarnerer seg og røter seg. Likevel: Filmen handlar om vår menneskelege eksistens, med dens emosjonelle, psykologiske og jamvel religiøse aspekt. At ein har inkludert det siste på ein ikkje-ironisk og seriøs måte, er kanskje det mest oppsiktsvekkjande og gledelege ved denne filmen - og den største utfordringa til eit norsk publikum. Kanskje er det til og med den viktigaste forklaringa på filmens suksess både publikumsmessig og kunstnarisk.

For meg, og for mine medbrør frå dominikanarordenen som er her i kveld, er dette også ein film om kloster- og ordenslivet. Sjølv om skikkar og reglar er ulike i dei ulike ordnane, kjende eg at når eg såg filmen for nokre dagar sidan, på pressevisinga, blei eg slått av alt det som er likt: Tekstane, rørslene, kroppsspråket, spenningane, forståinga av livet som ein lengt etter Gud, eit begjær etter fullbyrding av livet ditt, gleda og fortvilinga, freistinga til å dra sin veg, kampen for å forbli trufast mot dei monastiske lovnadene; fattigdom, reinleik og lydnad. Alt dette er vårt felles daglege brød i alt klosterliv. Og dominikanarane har, trass at vi er tiggarmunkar, alltid sett cisterciensarane som våre eldre brør.

Også den gjennomgåande franske atmosfæren i bøner og songar gjer minna levande, fordi vi norske har hatt vår opplæring og trening i teologi og klosterliv i Frankrike. Vi har høyrt dei same orda, teke del i dei same hymnene og den same liturgien. Det er på innsida av oss.

Så her er vi, altså: Ein film om himmel og jord, om politikk og konfliktar, om gudar og menneske, om meg og deg.

Lat oss opne både auga og hjarta - og sjå!

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo); Andreas Dingstad (22. desember 2010)

av Webmaster publisert 22.12.2010, sist endret 19.01.2011 - 15:59