Mange venter nytt konsistorium i februar 2012

Vatikanet, 5.1.2012 (KI/KAP) – I Roma regner stadig flere Vatikan-observatører med at pave Benedikt XVI snart vil innkalle et konsistorium for å kreere nye kardinaler, slik at antallet stemmeberettigete igjen blir brakt opp i maksimumsantallet på 120. Dette var en grense som hans forgjenger, den salige pave Johannes Paul II (1978-2005), flere ganger suverent så bort fra, men som pave Benedikt har holdt seg strengt til. En mulig termin kan være dagene rundt 19. februar, festen for Peters stol. Dersom dette er riktig, vil offentliggjøringen av hvem de nye kardinalene blir, komme i løpet av de kommende dagene.

Uansett vil paven måtte lide valgets kval, ettersom antallet ledige seter i kardinalkollegiet er langt lavere enn antallet mulige kandidater. Ved siden av prefektene for de vatikanske kongregasjonene og domstolene og presidentene for de pavelige råd, er det også en rekke større bispedømmer som tradisjonelt blir ledet av en kardinal. Mange av dem, som for eksempel Firenze, Berlin, New York og London, ledes av forholdsvis nye erkebiskoper som ennå ikke er kardinaler.

I kurien er prefektene for alle kongregasjonene og lederne for Kirkens øverste domstoler garantert en rød hatt. I dag er det to kongregasjoner som ledes av pro-prefekter, det vil si prefekter som ennå ikke er blitt kardinaler. Det er Kongregasjonen for Folkenes Evangelisering (Propaganda Fide), som siden 2011 har vært ledet av den italienske erkebiskopen Fernando Filoni, og Ordenskongregasjonen (formelt: «Kongregasjonen for Institutter for konsekrert liv og Selskaper for apostolisk liv»), som siden 2011 har vært ledet av den brasilianske erkebiskopen João Bráz de Aviz.

Like selvsagt er det ikke at presidentene for de pavelige råd blir kardinaler. Av de tolv pavelige rådene ledes i dag syv av kardinaler. De fem ikke-kardinalene er erkebiskopene Antonio Maria Vegliò (f. 1938, Italia), president for Rådet for migranter (formelt: «Det pavelige råd for den pastorale omsorg for migranter og reisende»), Zygmunt Zimowski (f. 1949, Polen), Rådet for helsearbeidere (formelt: «Det pavelige råd for den pastorale assistanse til helsearbeidere»), Francesco Coccopalmerio (f. 1938, Italia), Rådet for tolking av lovtekster, Claudio Maria Celli (f. 1941, Italia), Rådet for sosial kommunikasjon, og Rino Fisichella (f. 1951, Italia), Rådet for nyevangelisering.

De tre kontorene Det apostoliske kammer, Administrasjonen av Den Apostoliske Stols patrimonium (APSA) og Prefekturet for den Hellige Stols økonomiske anliggender ledes vanligvis av kardinaler, så presidenten for (APSA) siden 2011, den italienske erkebiskop Domenico Calcagno (69), forventes å få en rød hatt. I tillegg er den portugisiske erkebiskopen Manuel Monteiro de Castro (73) nettopp utnevnt til ny storpønitentiar i Den katolske kirke, et embete som tradisjonelt innehas av en kardinal.

Erkeprestene i de fire pavelige basilikaene er normalt kardinaler, men i øyeblikket er bare kardinal Agostino Vallini (71) av Lateranbasilikaen og kardinal Angelo Comastri (68) av Peterskirken medlem av kardinalkollegiet. Erkebiskop Francesco Monterisi (77), erkeprest av St. Paulus utenfor murene, og erkebiskop Santos Abril y Castelló (76), erkeprest for Santa Maria Maggiore trolig kreert til kardinaler i neste konsistorium. Sannsynligvis gjelder dette også den nye stormesteren for Ridderordenen av Den Hellige Grav i Jerusalem, den amerikanske erkebiskopen Edwin Frederick O’Brien (72).

Vanligvis ville det vært sikkert at erkebiskopen av New York, Timothy Dolan (62), blir kardinal, og det samme gjelder hans kollega i Westminster i London, Vincent Gerard Nichols (66). De ble ikke kardinaler i 2010 siden deres pensjonerte forgjengere fortsatt var kardinalelektorer, men både kardinal Edward Egan og Cormac Murphy-O’Connor fyller åtti år i 2012. Samme var tilfelle for de nye erkebiskopene av Utrecht og Brussel, Willem Jacobus Eijk (58) og André-Joseph Léonard (71), men den pensjonerte kardinal Simonis av Utrecht fylte åtti år i 2011 og den pensjonerte kardinal Danneels av Brussel blir åtti i 2013. De nye erkebiskopene av Berlin og Praha, Rainer Maria Woelki (54) og Dominik Duka OP (68), er også høyst aktuelle kandidater.

Det bør også bli minst én ny spansk kardinal, etter at de tre tradisjonelle kardinalsetene Toledo, Valencia og Sevilla nylig har fått nye erkebiskoper, Braulio Rodriguez Plaza (f. 1944) av Toledo, Carlos Osoro Sierra (f. 1945) av Valencia og Juan José Asenjo Pelegrina (f. 1945) av Sevilla. Rodriguez’ forgjenger i Toledo var kardinal Antonio Cañizares Llovera (2002-08), som ble utnevnt til prefekt for Kongregasjonen for Gudstjenesten og Sakramentsordningen (2008- ). Osoro forgjenger i Valencia var kardinal Agustín García-Gasco Vicente (1931-2011) og Asenjos forgjenger i Sevilla var kardinal Carlos Amigo Vallejo OFM, som fyller åtti år den 23. august 2014.

Som mulig ny kardinal fra Latin-Amerika regnes erkebiskopen av Rio de Janeiro, Orani João Tempesta OCist (61). Det er også vanskelig å se for seg et konsistorium uten en eneste ny kardinal fra Afrika eller Asia.

Observatører lurer i forkant av hvert konsistorium på hva som skjer med antallet italienske kardinaler, for mange regner hver gang med at paven vil redusere deres høye antall, noe som så langt ikke har skjedd. Mange vil finne det utenkelig at den kommende nye patriarken av Venezia ikke blir kardinal (men han er ikke utnevnt ennå), og mange mener vel også at erkebiskop Giuseppe Betori (65) av Firenze burde bli kardinal nå.

Her har vi allerede nevnt over tyve «opplagte» kandidater, mens det i februar vil være tretten ledige plasser. Så noen må opplagt vente en stund til. Sikkert er det i alle fall at pave Benedikt XVI også denne gangen vil kreere flere fortjenstfulle teologer over åtti år til kardinaler.

Kathpress / KI – Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)