Slik velges pave Benedikts etterfølger
Vatikanet, 12.2.2013 (KI/KAP) – For første gang på 719 år blir ikke pavetronen vakant gjennom den forrige embetsinnehaverens død, men gjennom hans avgang.
Den forrige som abdiserte frivillig, var den hellige eneboerpaven Celestin V i 1294. Den apostoliske stol blir vakant den 28. februar 2013 klokken 20.00 italiensk og norsk tid. Dermed starter den fasen som kalles sedisvakans, og den er regulert gjennom klare normer fastsatt i pavevalgkonstitusjonen Universi dominici gregis, som den salige pave Johannes Paul II offentliggjorde i 1996 og som Benedikt XVI i det vesentligste overtok i 2007 med mindre modifikasjoner.
Ved begynnelsen av sedisvakansen mister alle lederne for Vatikanets
kurieavdelinger sine embeter, det gjelder kardinalstatssekretæren, prefektene for
kongregasjonene og presidentene for rådene. Noen få embeter er unntatt, for
eksempel forblir Kirkens camerlengo, storpønitentiaren og kardinalvikaren for
Roma i sine funksjoner. Alle kardinalene i Verdenskirken må begi seg til Roma,
hvor kardinalkollegiets dekanus Angelo Sodano inviterer
de kardinalene som har ankommet, til daglige generalkongregasjoner. I disse
møtene behandles alle løpende kirkelige affærer, men viktige avgjørelser
forbeholdes den nye paven. Kardinalkollegiet må også forberede pavevalget. På
disse kongregasjonsmøtene kan alle kardinalene delta, også de over åtti år som
ikke kan delta i selve valget.
Mellom den 15. og 20. dager etter sedisvakansens begynnelse må konklavet for valget av en ny pave begynne. De som kan delta, er utelukkende de kardinalene «som før pavens dødsdag eller før den dagen den apostoliske stol blir vakant» ennå ikke har fylt åtti år. Om kvelden den 28. februar er de 117 (hvis alle lever så lenge). Det betyr at kardinal Lubomyr Husar fra Ukraina, som fyller åtti år den 26. februar, ikke blir med, mens den tyske kardinal Walter Kasper akkurat kommer med, siden han ikke blir åtti år før den 5. mars. Ettersom verken kardinaldekanus Angelo Sodano (85) eller subdekanus Roger Etchegaray (90) kan delta i konklavet, vil det bli ledet av den rangeldste kardinalbiskopen under åtti år, italieneren Giovanni Battista Re (79).
Av de 117 elektorene er 61 europeere, 19 latinamerikanere, 14 nordamerikanere, 11 afrikanere, 11 asiater og en fra Oceania. Det landet som har flest kardinal-elektorer, er Italia med 28. 67 av elektorene er kreert av Benedikt XVI og de resterende 50 av Johannes Paul II.
I henhold til tradisjonen finner valget sted under de strengeste sikkerhetsforanstaltninger og hemmelighold i Det sixtinske kapell. Men under sitt opphold i Roma, inkludert under konklavet, bor kardinalene relativt komfortabelt i Vatikanets gjestehus Santa Marta. I tidligere tider ble valgmennene innkvartert i provisoriske rom i Det apostoliske palass rundt kapellet, men de primitive forholdene (og mangel på toaletter) var en stor påkjenning for forsamlingen av stort sett eldre menn. Før valget må alle kardinalene love å stemme på den kandidaten han mener er best egnet, og deretter må han skrive ned navnet på kandidaten (med fordreid skrift) på en stemmeseddel og høytidelig legge den i en stor kalk.
I konklavet finner det hver dag sted opp til fire valgomganger. Hvis tre dager har gått uten noe resultat, avbrytes avstemmingen med en dag for bønn og meditasjon. I pave Johannes Paul IIs valgregler het det at dersom det er foretatt 34 valgomganger uten resultat (det vil si at ingen kandidat har fått 2/3 flertall), skulle kardinalene velge mellom de to kandidatene med flest stemmer. Men denne bestemmelsen ble kritisert, idet et knapt flertall på denne måten kunne blokkere valget inntil de fikk valgt sin kandidat. Derfor endret pave Benedikt denne bestemmelsen gjennom sitt Motu Proprio De aliquibus mutationibus in normis de electione Romani Pontificis av 22. februar 2007, så nå er det igjen nødvendig med 2/3 flertall.
Når resultatet er klart, må kandidaten akseptere valget for at det skal være gyldig. Deretter signaliseres det med hvit røyk til alle som venter på Petersplassen, at en ny pave er valgt, selv om dette ikke lenger uttrykkelig nevnes i pavevalgordningen. Etter at den nye paven har blitt ikledd sine pontifikale klær, forkynner kardinalprotodiakonen, nå franskmannen Jean-Louis Tauran (69), Habemus Papam – en ny pave er valgt.
Kathpress/Johannes Schidelko / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)