Renato Raffaele Martino etterfølger Jean-Louis Tauran som kardinalprotodiakon

Vatikanet, 12.6.2014 (KI/KAP) – Kardinal Renato Raffaele Martino (81) fra søritalienske Salerno har overtatt vervet som kardinalprotodiakon. Han er dermed protokollarisk den fremste i den laveste av de tre kardinalgruppene, kardinaldiakonene. Men ettersom Martino har passert aldersgrensen på åtti år og ikke lenger kan delta i pavevalg, blir den spesielle oppgaven som er forbundet med denne funksjonen, overlatt til hans stedfortreder: Kardinalprotodiakonen meddeler etter et konklave navnet på den nye paven til offentligheten fra midtloggiaen på Peterskirken (Habemus Papam). Denne oppgaven faller derfor nå på den amerikanske kardinaldiakonen William Levada (77).

Martinos opprykk til kardinalprotodiakon skjedde etter at dagens innehaver av embetet, den franske kuriekardinalen Jean Louis Tauran (71), i konsistoriet den 12. juni 2014 ble «forfremmet» til den nest høyeste kardinalgruppen, kardinalprestene. Kardinal Tauran, president for Det pavelige råd for  inter-religiøs dialog, kunngjorde den 13. mars 2013 valget av argentineren Jorge Mario Bergoglio til pave Frans.

I tillegg til Tauran er det fem andre som også rykker opp til kardinalprester: Julian Herranz Casado, Javier Lozano Barrágan, Attilio Nicora, Georges Cottier og Francesco Marchisano. Et slikt opprykk er mulig etter ti år som kardinaldiakon. Bare kardinal Lozano fikk ny titularkirke som kardinalprest, de andre valgte å la sine diakonatkirker bli opphøyet midlertidig (pro hac vice) til titularkirke for en kardinalprest. Egentlig var det syv gjenlevende kardinaldiakoner i gruppen som ble kreert i 2003 – den syvende er kardinal Martino. Han har åpenbart avstått fra denne «forfremmelsen» for i stedet å bli kardinalprotodiakon. Det har skjedd før at kardinalprotodiakoner har avslått å bli forfremmet til kardinalprest, fordi de hadde så stort ønske om å stå på balkongen og proklamere Habemus Papam, men Martino får jo aldri gjøre dette, så han må ha en annen grunn til sitt ønske.

Vatikan-diplomaten Martino skaffet seg et navn da han mellom 1986 og 2002 var Vatikanets permanente representant ved FN New York. I tallrike taler og erklæringer samt i stadig kontakt med FN-ambassadørene fra hele verden behandlet han spørsmål om menneskerettigheter, beskyttelse av livet, sikring av fred, rettferdig fordeling og sosialt forenlige strukturer. Den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) utnevnte ham deretter til president for Det pavelige rådet Iustitia et Pax. I november 2003 ble han kreert til kardinal i pave Johannes Paul IIs siste konsistorium.

Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)