Gi deg selv en gave - gå til skrifte!

(Fra St. Olav - katolsk kirkeblad nr 3/2016)

En av pave Frans’ målsetninger med Barmhjertighetens jubelår, er å hjelpe folk til å gjenoppdage eller gjøre bedre bruk av skriftemålets sakrament. Samtidig vet vi at dette sakramentet ofte oppleves vanskelig. St. Olav har utfordret maristpater Erik Ruud til å presentere det for oss.

Kjært barn? Skriftemål, botens sakrament, forsoningens sakrament. Mange navn, men ikke kjært for mange, særlig eldre katolikker. Mange har vonde minner av opplevelser i skriftestolen. Presten hadde vært streng og dømmende, ja bøllete. Snakk om motforkynnelse!

Å skrifte er flaut og vanskelig, synes mange: Jeg blottstiller mine mørkeste sider, det er litt av en overvinnelse. Da blir det desto viktigere å huske på at skriftemålet er et sakrament, et møte med den barmhjertige Gud. I bunn og grunn er det en helt overmenneskelig oppgave for presten å være i Guds sted og gi Guds barmhjertighet et menneskelig ansikt. Samtidig vet jeg at det er få ting i en prests gjerning som er så meningsfull som å høre skriftemål.

Kjenn deg selv, ta deg selv på alvor. En kristen må kjenne seg selv, sine gode og dårlige sider. Selv om jeg har blinde punkter og ikke vil innrømme hvordan jeg bortforklarer eller dekker over ubehagelige ting, så er det ingen andre mennesker som kjenner meg bedre enn jeg selv. Når du kommer til skrifte, er du underveis, i modning mot å bli et mer helt og sant menneske, slik Gud vil.

Hva er anger? Anger er innsikten i at jeg har tenkt, gjort, sagt noe som var ondt, noe som går mot Guds vilje. Jeg blir klar over at jeg hadde et valg, og valgte feil med vilje. Det er det første, og helt nødvendige, skritt i omvendelsen. Uten at jeg angrer og ber Gud om tilgivelse, kan han ikke tilgi.

Hvor ofte skal jeg skrifte? Mitt svar, som jeg tror passer for de fleste, er: OFTERE! Hvis jeg skrifter sjelden, går det for lang tid mellom hver gang, og det blir lettere å miste oversikten over det som skjer i mitt liv, og hva jeg trenger Guds hjelp til å forandre.

Kirken sier at vi skal skrifte minst én gang i året. Men hvorfor så sjelden? I skriftemålet kan vi ta imot Guds tilgivelse, få større kraft til omvendelse og nytt liv. Prestens ord og råd kan bli en verdifull hjelp når jeg vil ta grep for å forme mitt liv.

Hva skal jeg skrifte? Du skal skrifte dine synder, ikke andres! Presten får av og til høre mye om hva andre har gjort mot deg, men det hører ikke hjemme i skriftemålet. Å snakke om synder har bare mening i et personlig gudsforhold. Det gjelder å holde øye med hva det er som skaper større avstand mellom meg og Gud. Det som lager avstand eller fremmedgjøring oss imellom, kommer aldri fra Gud.

Bruk Bønnebok for Den katolske kirke eller En liten katolsk bønnebok for å forberede skriftemålet.

Vår barmhjertige Far. Den vakreste og mest innsiktsfulle tekst i Bibelen om skriftemålet finner jeg i Jesu lignelse om «den bortkomne sønnen» (Luk 15,11–32). Jesus forteller en lignelse om en far som har to sønner, men egentlig er det sin egen Far – og vår! – han beskriver.

Vi lever fremover, men forstår bakover. Når jeg vil få oversikt over hva som skjer i livet mitt, må jeg stoppe opp og se meg tilbake. Da kan jeg oppdage hvilke valg jeg har gjort, om jeg har kommet inn i et dårlig spor, en uvane, kanskje? Hvilke av den ondes feller har jeg gått i? Noe kan ha skjedd «umerkelig», annet kan vise seg som den ondes bevisste feller, virkelige fristelser som jeg falt for. Hvis jeg ikke stopper opp og ser etter, oppdager jeg det ikke, og kan bli enda mer lettlurt.

Gud tror på oss. Når vi forbereder oss til skriftemål, må vi nødvendigvis se oss tilbake, men Gud er ikke interessert i mine gamle synder og feiltrinn. Gud tror på fremtiden, din fremtid, han tror på det som kan bli. Derfor er omvendelsen nødvendig. Men omvendelsen, kursendringen er ikke – skal ikke – bare være det jeg gjør. Trekk Jesus inn i det du sliter med og be om hans hjelp. Jesus Kristus vant på korset og på påskemorgen.

Noen ganger kan en bli nedtrykt og mismodig og ikke se noe godt i seg selv i det hele tatt. Men ikke glem at Gud vet bedre, han vet hva som bor i oss. Han vil bruke oss troende, kanskje også halvhjertede, mennesker i sin plan, han vil gjøre oss fri, så det gode i oss kan vokse og blomstre.

Nytter det? Jeg går jo ofte i den samme fella, jeg gjør de samme synder igjen og igjen. Det hjelper jo ikke å skrifte. Hvorfor skal jeg bry meg – eller bry presten? Er det så farlig?

Slike tanker kan være den ondes forsøk på å få deg til å gi opp eller gjøre deg motløs: Når du prøver å gi mer plass til Gud i din hverdag, så får den onde panikk, han føler at grepet glipper, og det kan han ikke tåle. Nettopp da skal du stå imot. Ja, det nytter!

Må jeg skrifte i skriftestolen? Nei, men det er det vanligste. Den som skrifter, har rett til anonymitet. Derfor er det ofte et forheng i skriftestolen. Du kan også avtale en skriftemålssamtale på prestens kontor. Da er det en mer vanlig samtalesituasjon, som mange foretrekker. På leir er det mange barn og unge som skrifter mens presten og den skriftende går en tur sammen.

Hva er bot? Bot er ikke en straff. Bot er noe du blir bedt av presten om å gjøre etter skriftemålet. Mange synes de får en ubetydelig eller altfor «lett» bot. Skal ikke boten være verre? Nei. Den egentlige boten for våre synder har Jesus allerede betalt. Han tok alles synder med seg på korset og i graven.

Bot henger sammen med omvendelse. Boten kan være å be en bønn eller flere: Be Gud om kraft til å stå imot fristelser og kraft til å gjøre det gode. Be Guds Mor om hennes forbønn. Boten kan også være å ta fatt i noe av det du nettopp bekjente, hvor du kanskje var minst fornøyd med det du gjorde, hvor du gjerne ville forandre deg. Finn så én praktisk og konkret ting du vil gjøre, som viser deg selv og Gud at du vil forandre deg. Ta det som et prosjekt i ukene og månedene fremover. Om du glemmer det eller faller for fristelsen igjen, så ikke gi opp, start igjen. Fortsett å komme til Gud og til forsoningens sakrament. Klarer du å forandre én ting i livet ditt, så er hele livet forandret!

Må jeg skrifte for en prest? Kan jeg ikke be Gud om tilgivelse i min egen bønn? Nei og ja: Nei, du må ikke alltid skrifte for en prest. Ja, du kan alltid be Gud om tilgivelse i din egen bønn. Når du angrer, så tilgir Gud. Likevel er det noen ganger nødvendig å skrifte for en prest og faktisk høre presten si «Jeg tilgir deg dine synder... ». Noen gjerninger vender vårt fokus fra Gud og gjør oss harde og vi blir lenge uvillige til å innse egen synd. Da er det nødvendig å skrifte for en prest. Presten gir også råd om hvordan du kan innrette livet ditt, gi deg en bot og Guds tilgivelse (absolusjon). Presten er i Guds sted, men representerer også Kirken, det troende fellesskap. Våre synder angår og påvirker mennesker rundt oss og skader det menneskelige fellesskap.

Herre Jesus Kristus, miskunn deg over meg, en synder!