Requiem for p. Krzysztof Ireneusz Wanat
P. Krzysztof Ireneusz Wanat SS.CC døde brått den 23. juli 2016 på Stabekk, 44 år gammel. Det ble feiret re
quiemmesse for ham den 4. august 2016 i St. Johannes, apostel og evangelist kirke, Oslo. Hans ordensbror, p. Arne Marco Kirsebom SS.CC var hovedcelebran
t. Katolsk.no bringer her hans preken og biskop Bernt Eidsvigs hilsen, som ble lest opp ved begynnelsen av messen.
Preken av p. Arne Marco Kirsebom SS.CC
Som kristne vet vi at døden ligger foran oss ved avslutningen av dette livets vei. Men likevel vet vi å sette pris på dette livets gave og vi ser gjerne at døden kommer sent. Derfor er sjokket ofte desto større når en person plutselig dør så altfor tidlig. For oss i ordensfellesskapet og for de troende kom det som et sjokk at pater Krzysztof døde så plutselig.
Vi føler vel alle en dyp sorg og et savn og det er helt naturlig og godt at vi føler det slik. Det er oppstått et dypt hull for oss. En av oss er ikke mer med oss her. Men vi kan ikke holde fast ved det vi hadde, men må slippe taket. Det er en dimensjon og sannhet ved det menneskelige livet at vi må slippe taket. Som troende bør vi kunne det. Sterkest blir det når vi selv møter døden og må slippe taket i alt som er her for å overgi oss til en annen og ny virkelighet.
I troen forstår vi ikke døden som en avslutning av eksistensen, men som en gjennomgang til en ny tilværelse. Troen på oppstandelsen og det evige livet som Jesus Kristus vant for oss, gjør det mulig for oss å se på døden på en annen måte.
Kristus forteller nemlig apostlene i sin avskjedstale at han går til sin Fars hus for å gjøre i stand boliger. Med det forteller han at vår Gud er en Gud som vil ha menneskene hos seg, som åpner sin himmel for oss. Gud lar oss ikke bli i døden, men gir oss et nytt og annet liv enn det vi har her.
Thomas får høre at Herren er ”veien, sannheten og livet”. Han er veien som går fra Faderen til Faderen. Å følge Herren er å gå til Faderen med og i ham. Livet har han gitt gjennom sin død og oppstandelse. Sannheten har han forkynt og vist ved seg selv.
Paulus forteller oss noe helt sentralt, nemlig at vi i dåpen 
døde og ble begravet med Kristus for at vi skal ”leve og ferdes i en ny tilværelse”. Vi har mottatt oppstandelsens gave allerede i dåpen. Dåpen skjenker oss det nye livet i Jesus Kristus og gjør oss til medlemmer av Kirken. Kristus innstiftet Kirken for å skjenke oss et rom hvor vi kan møte ham som ”veien, sannheten og livet”.
For at Kirken kan være de troendes mor, innstiftet Kristus prestedømmet. Pater Krzysztof ble kalt til å tjene Kirken og følge Kristus som prest i Kongregasjonen av Jesu og Marias Helligste Hjerter. Prestens fremste oppgave er å forvalte sakramentene slik at de troende kan møte vår barmhjertige Gud på den spesielle måte Han kommer til oss på i sakramentene. Men presten er også sjelesørger og en som de troende kan henvende seg til.
Kirken er en gave Gud har gitt menneskeheten og satt inn i vår verden. Han har oversikten over frelsesverket og kaller enkelte mennesker til en spesiell tjeneste til alles beste. Han gjør oss svake og feilbarlige mennesker til instrumenter for sin nåde. Kirken viser oss hvor menneskelig Gud er.
Ved å gå gjennom dødens port, trer pater Krzysztof inn i en helt annen virkelighet. Uansett hvordan livet og tjenesten for ham var som prest her, er det i Guds himmel forklaret og løftet opp. Presten får være med i den evige himmelske liturgien i Guds evige nærvær. Der vil vi alle få skue det vi bare kan håpe på her. Guds uendelige kjærlighet som han har åpenbart for oss i Lammets offer.
I himmelen er der ingen begrensninger som i dette livet her. Livet som ligger foran oss er ubegrenset. Det som kan hindre oss legemlig, sjelelig eller på annet vis her, er opphevet i det nye livet. Da skal vi få se helt og ikke stykkevis og delt. Det er virkelig noe å se frem til.
Når vi i dag tar avskjed med pater Krzysztof, gjør vi det i tro på at Herren fører ham til hans bolig i Guds rike. I himmelen vil hans liv bli gjengjeldt på en raus måte av Gud. Han trer inn i Guds kjærlighets store rom hvor vi også håper å komme og at vi en dag sammen med ham vil kunne få se Gud ansikt til ansikt.
Biskopens hilsen
Kjære sørgende,
Jeg hilser særskilt p. Krzysztofs familie, ordensbrødre og venner og St. Johannes menighet, og deler min sorg med dere.
Vi trodde og håpet at p. Krzysztof, da han for kort tid siden kom tilbake til sin gjerning i bispedømmet, var helt restituert og hadde opparbeidet seg nye krefter. Dessverre var det ikke slik. Han døde plutselig og uten synlig forvarsel. Det fratar oss alle anledningen til å si de gode ord vi gjerne ville ha sagt ham, til å takke for hans trofaste innsats for Kirken i Polen og Norge. Blant annet av denne grunn er avskjeden vanskelig.
Vi har imidlertid ikke mistet muligheten for å be for ham i takknemlighet. Det gjør vi ved sjelemessen idag og ved hans begravelse i Polen. Jeg oppfordrer dere alle til å komme ham i hu i deres bønner, og setter særlig min lit til Guds mor Marias forbønn.
Måtte p. Krzysztof gå inn til sin Herres glede. Han hvile i fred. Amen.
Deres biskop
Bernt Eidsvig
Oslo, den 2. august 2016
Drodzy pogrążeni w smutku,
Szczególnie pozdrawiam w tym momencie rodzinę ojca Krzysztofa, zakonnych współbraci i przyjaciół oraz parafian parafii św. Jana, dzielę z wami smutek i żal.
Myśleliśmy i mieliśmy nadzieję, kiedy nie tak dawno o. Krzysztof wrócił spowrotem do posługi duszpasterskiej w diecezji Oslo, że był zdowy i z nowymi siłami będzie służył kościołowi w Norwegii. Niestety tak się nie stało. Zmarł nagle bez żadnego ostrzeżenia. Jego śmierć nie pozwala nam zwrócić się bezpośrednio do niego z życzliwym podziękowaniem za jego posługę dla Kościołą w Polsce i w Norwegii. Z tego właśnie m.in. powodu nasze pożegnanie z nim jest bardzo trudne.
Pomimo tego nie straciliśmy m
ożliwości modlitwy dziękczynnej za niego.
To czynimy dzisiaj podczas tej Mszy św. żałobnej i w dniu jego pogrzebu w Polsce. Wszystkich zachęcam do modlitwy za śp. Ojca Krzysztofa, zawierzam go wstawiennictwu Matki Bożej.
Niech śp. Ojciec Krzysztof podąża do radości swojego Pana. Niech odpoczywa w pokoju. Amen
Wasz biskup
Bernt Eidsvig
Oslo, 2. sierpnia 2016
Foto: St. Johannes menighet og Kim Thuy