«Ja til gode nyheter»

Pavens budskap til verdensdagen for sosial kommunikasjon, 24. januar 2017.

«Vær ikke redd, for jeg er med deg» (Jes 43:5).

På Den hellige Frans av Sales festdag, journalistenes skytshelgen, presenterte pave Frans budskapet foran den 51. Verdensdagen for Sosial kommunikasjon som i år faller på den 28. mai. Budskapet har som tema «Kommuniser håp og tillit i vår tid», og begynner med ordene fra profeten Jesaja (43:5): «Vær ikke redd, for jeg er med deg».

Paven innleder sitt budskap med å sette fokus på hva det er man velger å belyse i sosiale medier:

Bra eller dårlige

«Takket være den teknologiske utviklingen har utallige mennesker i dag tilgjengelighet til media og tilgang til å motta og spre nyheter umiddelbart og overalt. Nyheter kan være bra eller dårlige, sanne eller falske. De første kristne sammenlignet menneskets bevissthet med en kvernstein som stadig går rundt; det er opp til mølleren å avgjøre hva som skal legges i kvernen, god hvete eller ubrukelig gress. Menneskenes tanker dreier stadig som en kvernstein, men det er opp til oss å velge hva vi skal mate dem med». (jfr St. Johannes, brev til Leontius).

Paven fortsetter med å oppmuntre alle som arbeider i media til å velge en konstruktiv kommunikasjon, til å motsette seg å spre fordommer mot andre og til å presentere verden rundt oss med realisme og tillit. Han mener at vi må bryte angstens onde sirkel og stanse spiralen av frykt og redsel, som ofte følges av et konstant fokus på «grusomme og negative nyheter» som terrorisme, krig, skandaler og menneskelige nederlag.

Åpen stil

«Dette dreier seg ikke om å spre nyheter eller desinformasjon som ignorerer og fortier tragedier og menneskelig lidelse, heller ikke om naiv optimisme som lukker øynene for skandaler. Snarere vil jeg at man skal overvinne følelsen av voksende misnøye og den oppgitthet som genererer apati, redsel eller ideen om at ondskapen ingen grenser har. Når kommunikasjonsindustrien mener at gode nyheter ikke selger, og menneskelige tragedier og ondskap lett forvandles til underholdning, kan dette lett friste vår samvittighet til matthet eller at den glir inn i pessimismen».

Paven ønsker altså med sitt budskap å bidra til en åpen og kreativ kommunikasjonsstil, en som ikke glorifiserer det onde, men som i stedet konsentrerer seg om løsninger, og som inspirerer til en positiv og ansvarsfull tilnærming hos mottagerne, i tråd med de gode nyhetenes logikk.

Livet er historie

«Livet er ikke bare en rekke hendelser, men livet er en historie, som skal fortelles. Den som forteller velger hvilken tolkning som skal gis og hvilke som er de mest relevante dataene og opplysningene». Paven forklarer hvordan virkeligheten avhenger av hvordan vi ser på den og hvilke briller vi ser den gjennom med. Bytter vi briller, ser virkeligheten annerledes ut. Hvilke briller er da de riktige?

«For oss kristne er evangeliet de beste brillene», skriver paven videre og viser til Markus evangelium. «De gode nyhetene handler ikke om Kristus, de gode nyhetene er Kristus.»

Denne gode nyheten – Jesus selv – er ikke god fordi den utelukker lidelse, siden lidelsen er en del av Jesu kjærlighet for hele menneskeheten. I Kristus har Gud vist sin solidaritet med alle menneskelige situasjoner. Vi er ikke ensomme, Han er med oss. I Kristus blir selve mørket og døden en plass for møtet med lys og liv. Håpet er født, et håp som er tilgjengelig for alle, selv ved veiskillet der livet møter mislykkethetens bitterhet. Håpet skuffer og svikter aldri, fordi Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter (Rom 5:5)».

«Sett i lys av dette, kan enhver ny tragedie som inntreffer i verdenshistorien også være en kanal for gode nyheter, ettersom kjærligheten alltid finner en måte å nærme seg på og driver hjertene til medlidenhet, ansiktene til besluttsomhet og gjør hendende klare til å bygge opp på nytt».

Guds rikes frø

Jesus brukte lignelser for å gi sine disipler og folket de rette brillene til å se og omfavne kjærligheten som dør og stiger, til evangeliets tenkesett. Han sammenligner ofte Guds rike med et frø som får sin livskraft akkurat idet det faller til jorden og dør (jfr Mark 4:1-34). Dette er et effektivt sett å la bildene, snarere enn konseptene, kommunisere den paradoksale skjønnheten i det nye livet i Kristus, i hvilket lidelsen og korset ikke forhindrer, men muliggjør Guds frelsesplan. Svakheten viser seg sterkere enn noen annen menneskelig kraft, og feil og motgang kan bli en forløper til oppfyllelsen av kjærlighet for alt som er. Dette er hvordan håpet i Guds rike modnes og forsterkes; det er «som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser» (Mark 4:26-27.10).

Guds rike er allerede til stede i vårt indre, som et frø som lett blir oversett, men som stille slår rot. De som Den Hellige Ånd har gitt et klart blikk, kan se frøet spire og gro. De lar seg ikke frarøve gleden, selv om ugresset alltid vokser omkring.

Den Hellige Ånds horisont

Paven beskriver hvordan Kristus løfter vår menneskelighet til himmelen og hver mann og kvinne kan ha frihet til å nå dit gjennom Jesu blod, og vitne og kommunisere om en ny menneskelighet ved jordens ende.

«Vårt håp er basert på den gode nyheten som er Jesus selv, det får oss til å løfte våre blikk for å beundre Herren i den liturgiske feiring av Kristi himmelfartsdag. Selv om Herren nå kan virke mer fjerntliggende, vil håpets horisont fortsatt utvide seg. I Kristus, som bringer vår menneskelige natur til himmelen, kan hver mann og kvinne ha «frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen, dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget som er hans kropp» (Hebr 10:19-20). «Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende» (Apg 1:7-8).

Avslutningsvis skriver paven at tilliten til Guds rike bør prege vår måte å kommunisere på, og at vi bør utføre vårt arbeid i overbevisningen om at det er mulig å løfte frem de gode nyhetene og historiene som finnes i hver fortelling og i hvert menneskes ansikt. De troende kan få frem hvordan Gud er nærværende og virksom i hvert øyeblikk av våre liv og i vår historie.

Historiens vev

Håpet er trådene i Den hellige historiens vev, og den som vever er ingen andre enn Den Hellige Ånd, hjelperen.

«Håpet er den mest ydmyke dyden, for den holder seg skjult i våre livs fordypninger. Likevel er den som gjæret som hever deigen. Vi beskytter håpet gjennom å lese evangeliet og ved å lese evangeliet slik det er nedskrevet i så mange versjoner gjennom livene til de helgener som ble ikoner for Guds kjærlighet i denne verden.

Selv den dag i dag fortsetter Den Hellige Ånd å så i oss en lengsel etter Guds rike takket være alle dem som henter inspirasjon fra de gode nyhetene. Alle de gode nyhetene midt blant alle de dramatiske hendelsene i vårt tid, de som skinner som fyrtårn i denne verdens mørke, de som kaster lys langs veien og stadig åpner opp nye porter for håp, tillit og lys».

Vatikanet, 24. januar 2017
Frans