Kommunikasjonsrapport overlevert

Przeczytaj po polsku

IMG_8141 (2).JPG

POLSK SATSNING: Arbeidsgruppen overleverte rapporten om hvordan vi kan bedre kommunikasjonen med polske katolikker til biskop Eidsvig. Fra venstre: Kathrine Låver, Karol Michalczuk, Aleksandra Sramkowska, Marta Bivand Erdal, og biskop Bernt Eidsvig.

Arbeidsgruppen som skulle se på bedret kommunikasjon mellom Kirken og polsktalende katolikker i Norge, overleverte sin rapport til biskop Eidsvig onsdag 21. juni.  – Jeg er imponert over det arbeidet som er nedlagt og de gode, konkrete tiltakene gruppen foreslår, sier biskop Bernt Eidsvig.

Gruppen ble satt ned for å se på dagens og morgendagens kommunikasjonsutfordringer overfor den største nasjonale gruppen i Kirken, de polsktalende, og for å foreslå tiltak til forbedret kommunikasjon, både på kort og lang sikt.

Grundig

Arbeidsgruppen har vært ledet av Marta Bivand Erdal og ellers bestått av Anna Jablecka, p. Valdemaras Lisovskis, p. Hallvard Hole, Aleksandra Sramkowska, Karol Michalczuk, Irek Demianiuk, Lukasz Mikosz og med Kathrine Låver som sekretær. Gruppen har i de månedene den har holdt på, gått grundig til verks. Den har blant annet avholdt et åpent folkemøte, hatt møte med polsktalende prester, fått innspill på epost og i telefonsamtaler, gjennomført dybdeintervjuer og en større digital brukerundersøkelse.

– Kirken i Norge har lang erfaring med å være en innvandrerkirke, og stadig nye katolikker kommer til. For alle som kommer til, er kommunikasjon i en språklig og kulturelt sammensatt kirke nytt. Selv om vi i denne rapporten foreslår en rekke konkrete tiltak, vil ikke det være nok. Arbeidet med bedret kommunikasjon må være vedvarende, sier Marta Bivand Erdal.

Flest menn

Arbeidsgruppen har gjort en beskrivelse av de faktiske forhold. Polsktalende katolikker utgjør godt over 50 % av alle registrerte katolikker i Norge. Samtidig vet man, basert på tall fra Statistisk sentralbyrå, SSB, at to tredjedeler av alle polakker i Norge er menn.

Antall polakker i Norge øker fortsatt noe, selv om økningen ikke er så stor som før. Man kan derfor forsiktig si at antallet polakker i Norge stabiliserer seg. En nylig publisert undersøkelse av levekår blant innvandrere i Norge, som SSB har gjennomført, viser at 96% av de polske innvandrere sier de er oppdratt kristne og flere enn 8 av 10 sier de beholder den tro de er oppdratt i. Nærmere 40 % sier religion er svært viktig i livet og like mange deltar på aktiviteter i trossamfunn mer enn én gang i måneden.

Ikke homogen

Det er også viktig å merke seg at det er en minoritet blant polakker i Norge som har en annen religion enn kristendommen, og en annen som oppgir at de ikke har noen tro.

– Med over 100.000 polakker i Norge, blir det feil å se på dem som én homogen gruppe. Også blant gruppen «polsktalende katolikker» i Kirken, er det viktig å være bevisst på forskjellene blant disse. Kommunikasjonen må ta hensyn til at vi står overfor ulike målgrupper med forskjellige behov for ulik type informasjon, sier Marta Bivand Erdal.

Gruppen slår fast at det er mye informasjon tilstede i dag, men at den må samles, systematiseres bedre og gjøres mer tilgjengelig.

Prestene

Rapporten peker på at nøkkelen til god kommunikasjon er de polsktalende prestene. De må stå helt sentralt når det utarbeides en helhetlig kommunikasjonsstrategi.

Det foreslås videre å vurdere økt digital satsning til fordel for trykte medier, ikke minst hva gjelder faktainformasjon om messetider, ulike arrangementer, katekese og barne- og ungdomsarbeid. Det er viktig at menighetene blir flinkere til å dele «best-practice»-eksempler og koordineringen mellom katolsk.no og menighetenes nettsider må styrkes. Vi er ikke flinke nok på sosiale medier og kommunikasjonen må ta bedre hensyn til språklige utfordringer.

Flytter rundt

Forskjellene mellom ulike menigheter i Norge er også et viktig moment, ifølge rapporten. Videre pekes det på at det blant polakkene også er dem som arbeider ulike steder i Norge, med de følger det har for informasjonsbehov på tvers av menigheter.

Rapporten poengterer at behovet for en helhetlig strategi for kommunikasjon ikke bare favner polsktalende katolikker, men hele spekteret av mangfold i Den katolske kirke. I arbeidet med rapporten er det kommet tydelig frem at god kommunikasjon mellom ulike aktører er avhengig av at man har kjennskap til hverandre, og at man derigjennom får økt tillit til hverandre.

Tålmodighet

Dette kom også frem på det åpne møtet som ble arrangert i april. Tålmodighet og vilje til å forstå er helt sentrale temaer.

Også når det å beherske et felles språk – norsk som oftest – ikke er et problem, kan kommunikasjonen likevel utfordres av misforståelser og usikkerhet. Dette gjelder så vel på det mellommenneskelige plan, som det gjør på andre nivå. Det er viktig å understreke at dette innebærer at alle katolikker har et ansvar for å bidra til bedret kommunikasjon, også gjennom den innstillingen man har til hverandre.

Enhet i mangfold

Samtidig er det tydelige eksempler på hvordan man i menigheter konkret bidrar til bedret kommunikasjon, som oftest ved at kommunikasjonen er et middel til for eksempel å samarbeide om fellesaktiviteter på tvers av språklige skillelinjer, slik som Corpus Christi-prosesjonene. Slik kommer det klart frem at forutsetningen for bedret kommunikasjon, med polsktalende katolikker, så vel som med andre, forutsetter en felles forståelse av Den katolske kirke i Norge, som felles og én – i alt hennes mangfold.

Landingside

Arbeidsgruppen foreslår at det høsten 2017 utvikles en egen landingsside (www.katolik.no) som inneholder basisinformasjon på polsk og lenker til katolsk.no. Her må det være messetider, adresse til og bilder av alle kirker og messesteder. Videre er kontaktinformasjon og informasjon om kirkelige handlinger for polske menigheter/prester i Polen også etterspurt. Siden kan også være utgangspunkt for jevnlige nyhetsbrev. Det bør også vurderes et nett-tilbud for troende som er bosatt langt unna en kirke.

– Jeg er glad for at gruppen kommer med mange konkrete forslag. Dette blir en god føring for oss i det videre kommunikasjonsarbeidet, ikke minst for den nye norsk-polske journalisten vi nå skal ansette for å bedre kommunikasjonen med polsktalende katolikker, sier kommunikasjonssjef Hans Rossiné.