Gir stadig flere en «ny start»
GABRIELAS DÅP: Polske Ula og Andrzej valgte å døpe datteren Gabriela i Den katolske kirke i Norge –– Det betyr at datteren vår, Gabriela, er medlem av Den katolske kirken. Det er viktig for oss katolikker, sier de. Foto: Privat
Nesten dobbelt så mange barn blir døpt i Kirken nå sammenlignet med for ti år siden. – Vi ønsker at barna skal oppdras i det katolske trossamfunn, sier Ula og Andrzej om hvorfor de valgte å døpe datteren Gabriela.
Tekst: Marta Tomczyk-Maryon og Petter T. Stocke-Nicolaisen
Mens Den norske kirke har registrert en til dels dramatisk reduksjon i sine dåpstall over de siste årene, kan Den katolske kirke i Norge glede seg over en markant økning: I 2008 ble det døpt 527 barn i norske katolske kirker, i 2016 var tallet 961 og i 2017 døpte våre prester 969 barn. 53,1 prosent av barna som ble født i Norge fjor, ble døpt i Den norske kirke. I 2001 var det tilsvarende tallet 81,4 prosent.
– Økningen i antall døpte speiler den generelle veksten av katolikker, sier Hans Rossiné, kommunikasjonssjef i Oslo katolske bispedømme.
Det er nå 152 000 registrerte katolikker i Norge, mot ca. 80 000 i 2011. Det reelle antallet katolikker i Norge antas å være 80 – 100 000 høyere.
Valgte å døpe Gabriela
Over 50 prosent av norskregistrerte katolikker kommer fra Polen, blant dem er Ula og Andrzej, foreldre til nydøpte Gabriela.
Hvorfor valgte dere å døpe barnet?
– Vi ønsker at barna våre skal oppdras i det katolske trossamfunn. Dåpen vasker vekk arvesynden.
Hva betyr det for dere?
– Det betyr at datteren vår, Gabriela, er medlem av Den katolske kirke. Det er viktig for oss katolikker.
Hvorfor døpte dere barnet i Norge og ikke i Polen?
– Det var to grunner. For det første var Gabriela syk. For det annet ville vi at hun skulle bli medlem av Den katolske kirke fort.
Styrker dåpen i Den katolske kirke i Norge barnets tilknytning til Norge?
– Nei, det tror vi ikke. For oss var det viktig at dåpen styrket tilknytningen til Kirken. Det har en mer generell betydning for oss.
«Et nydøpt menneske er syndfritt og skyldfritt – vi stiller med helt nye og blanke ark, som en helgen, om du vil.»
P. Ole Martin Stamnestrø
Vasker bort synden
En viktig forklaring på at det døpes flere barn i Den katolske kirke i Norge, er naturligvis arbeidsinnvandringen. Tror du det også kan være andre grunner til den gledelige økningen?
– Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror rett og slett at det er forklaringen, sier p. Ole Martin Stamnestrø, sogneadministrator i Vår Frue menighet, Ålesund, og generalvikar for Midt-Norge stift.
Hvorfor tror du at dåpen er så viktig for mange katolske foreldre?
– Gjennom dåpen blir man medlem av Kirken, og de fleste katolske foreldre ønsker vel nettopp det. Vi har et kirkesyn som betoner betydningen Kirken som institusjon på en annen måte enn protestantene gjør. Det tillegger dåpen og medlemskap i Kirken større vekt.
Kan den bidra til å styrke tilknytningen til Norge for barn født av katolske arbeidsinnvandrere eller flytninger?
– Det blir spekulasjoner, men hvis hovedmotivasjonen var å bli norsk, så ville de kanskje bli døpt i Den norske kirke. De fleste barn i Norge blir døpt, så det er vanligst, og vil på den måte gjøre en mer «norsk» enn om man lot det være.
Mange trekker frem dåpen som Kirkens viktigste sakrament. Hvorfor?
– Jeg vil snarere si at dåpen er Kirkens grunnleggende sakrament, fordi den nåden vi mottar i dåpen gjør oss i stand til også å motta de andre sakramentene. Det er inngangsporten til alle sakramenter, rett og slett.
Hva skjer ved dåpen?
– Ved dåpen skjer det noen helt konkrete ting: Man blir medlem av Kirken. Ved dåpen så blir vi vasket rene for arvesyndens plett, den skylden som hefter ved arvesynden. Vi blir identifisert med Jesus, fordi Jesus setter sitt tegn på oss. Vi blir begravet med Kristus i dåpen til døden, sier Paulus. Vi står også opp ved døpefonten med Jesus. Derfor får vi det vi litt gammeldags kaller «barnekår» med Gud, vi kan nå kalle ham «Far», ikke bare «Herre».
Hva mener vi med at dåpen er en «ny start»?
– Vi blir begravet og står opp igjen og får en ny status i Guds øyne. Et nydøpt menneske er syndfritt og skyldfritt – vi stiller med helt nye og blanke ark, som en helgen, om du vil. På den måten kan vi si at vi får en ny start.
Hvis du ønsker å døpe ditt barn i Kirken, må du ta kontakt med din lokale menighet. Du finner frem til din lokale menighet HER.
Les mer